En liten tege i en liten blomst. Bildene er klikkbare.

På søndagstur i marka holdt jeg på å tråkke på denne billen. Tror det er en gullbasse. Den var veldig sliten, stakkar.
Østmarka, Oslo.

Denne liker ikke å bli fotografert. Hver gang jeg prøver meg snur den enten baken til, eller krabber rundt på den andre siden av planten. Her rakk jeg såvidt å få et bilde av den i det den ville forte seg til den andre siden av isop-planta. Jeg har også et annet bilde av den samme typen tege (rødrandtege), der med ryggen til, se post 20.juli.
Du kan lese mer om denne vakre tegen her: ​https://www.britishbugs.org.uk/heteroptera/Rhopalidae/corizus_hyoscyami.html

Denne sommeren var det ikke noe problem å få pollinert squashplantene. Blomsterfluer, humler, bier, biller og alskens små kryp koste seg verre der.

Jeg er veldig fascinert av teger. Denne tegen (og mange andre) ser meg med en gang jeg kommer, og snur bakenden til. Jeg forsøker forsiktig å liste kameraet rundt på den andre siden, men de snur seg uansett. Denne var så fin i fargene at jeg syntes det var helt greit at den ikke ville se min vei. Her sitter den på en lavendelblomst.
For å få hele tegen skarp har jeg satt sammen 13 bilder.
Dette er en rødrandtege, på latin heter den Corizus hyoscyami. Ifølge Artsdatabanken er den vanlig, og observert fra Trøndelag og sørover.

Marihøna har fullstendig forvandling, først egg, deretter blir den larve, så blir den puppe, og til slutt krabber den ut som marihøne. Når den krabber ut har den ingen prikker på skallet, de kommer etter en stund.
Jeg har sett mange larver, og mange pupper, og én gang så jeg en marihøne rett etter at den hadde krabbet ut, men da fikk jeg ikke tatt bilde. Jeg har sittet klar i mange timer mange somre, og endelig endelig 1.juli fikk jeg se en marihøne komme krabbende ut av puppen. Den rotet seg litt inn i noe spindelvev, men kom seg etter hvert videre, først litt rundt omkring på det bladet der puppen var festet, lusene var nok litt plagsomme, de krabbet rundt på skallet, den viftet for å få dem vekk. Lusene visste nok ikke at de senere kunne bli spist av den.  Her en liten bildekavalkade. På det første bildet er den i ferd med å krabbe ut av puppen. På det siste bildet ser du det tomme puppeskallet oppå bladet, og marihøna som titter opp etter å ha vandret seg en tur nedi bladet.
Klikk på det første bildet og bla deg framover.

En varmebølge uten like gjorde at vi gikk omtrent rett fra vinter til sommer. Her er iris i full fart mot åpning av juni måned.

Klikk og bla deg framover. På det tredje bildet ser du at mauren har skikkelige pigger på bakkroppen. Jeg tror dette er en eitermaur.
Her er Artsdatabankens side om maur.
Artikkel om en ny bok:  Maur i Norge.

Vanligvis legger jeg bare ut bilder fra kolonihagen her. Men i dag må jeg legge ut bilder av en bitteliten larve som havnet oppi blåbærkurven på tur i Østmarka i går. Den var veldig søt, hadde artig ganglag, og sterke muskler.
På bakkroppen var det to par tykke ben. Den kunne stå med disse fire beina plantet på et blåbær eller hvorsomhelst, og så strekke forkroppen langt forbi tyngdelovens begrensninger, uten å tippe forover. På forkroppen hadde den tre sett med bein, ikke så tjukke som de på bakkroppen.
På det første bildet sitter den på et blåbær, eller rettere sagt, den er på vei framover. Når den gikk strakk den seg så langt den kunne, og dro bakkroppen inntil, da så den ut som på dette bildet:

Vi fisket den forsiktig opp av blåbærfangsten og plasserte den på en blåbærbusk. Se hvor fint den glir inn i fargene til blåbærbusken. Og her er den på jakt etter et nytt blad å gå til, den holder seg fast med bakbeina, og kikker rundt seg. På bildet vasker seg på nesa med de små forbeina, en renslig liten larve.

Nå er jo heldigvis ikke sommeren over, men for de fleste er ferien unnagjort, og vi ser at mye av blomstringen er på hell. Humla suser fortsatt, heldigvis, og det krabber og kryper her og der. Jeg har vært litt bekymret for de som jeg ikke har sett så mye av som før, det er først og fremst tegene. Det pleier å være mange av dem, men i år har det ikke vært en eneste en på isopbusken (der det pleier å bo mange), og ellers har det vært sparsomt. En og annen på bønneplantene, og noen små svarte som koste seg veldig i reddikbladene. 
Jeg har fulgt nøye med på utviklingsstadiene til marihønene. Det er jo en utrolig prosess, som jeg har skrevet mye om tidligere, fra egg til larve til puppe til marihøne. Jeg ville så gjerne se akkurat i det øyeblikket et individ gikk fra et stadium til det neste. Det er ikke få timer jeg har tilbragt på utkikk (jeg har til og med stått opp kl. 05 noen morgener), men de har alltid klart å gjøre den avgjørende prosessen når jeg ikke har sett på. 
​Her er en liten samling bilder fra sommeren, og en video helt nederst:

En vårdag med sommervarm luft. En tege i full fart på bakken, innimellom tørre blad, vanskelig å få tatt bilde av, den var full av energi og satt ikke og ventet på at jeg skulle få stilt inn fokus. Jeg sendte inn bilde og spørsmål til "spør en biolog", og fikk raskt svar, det er en Rhyparochromus pini. Jeg lette etter informasjon om den på nettet, og ser at en fetter ble observert første gang i Danmark i 2011. Iflg British bugs er det en god spredning av den i England, men likevel ikke veldig vanlig. Den kan overvintre, gjemmer seg ofte i tørt løv (som den gjorde her), og på denne tiden av året er den ute for å finne en å parre seg med. 
Ellers i hagen: mange bier, kan ikke huske å ha sett så mang så tidlig før. En bie kravlet rundt nedi en krokus og lot seg avbilde. LItt seinere på dagen så jeg en liten og lang tege (eller var det ikke en tege?) som satt og slurpet i seg god mat fra en krokus.
Og på vei hjem sang svarttrosten uten stopp, fra toppen av en flaggstang. En super vårdag i kolonihagen.
Om tegen som løp og lette etter en partner, les mer på: British Bugs
Spør en biolog: nettside der man kan spørre om insekter og mye annet

Til tross for kalde netter, noen under null, vil ikke valmuen gi seg for sesongen. Her en valmue som sakte men sikkert springer ut, selv om det er en kald ettermiddag midt i oktober. Hurra for villvalmuene!

På morgenen for et par dager siden så jeg en tege som satt helt stille på et blad og ventet på soltørking. Det var overskyet, så den satt der en stund. Har sett det før også, både for teger og andre insekter, at de sitter og venter på sola for å tørke bort nattens dugg. 
Jeg er av en eller annen grunn veldig interessert i teger. Det er så utrolig mange forskjellige arter, og farger. Iflg. Wikipedia er det 451 arter i Norge. Noen av tegene er veldig små, mens andre  kan bli ca 1-2 centimeter lange.

Jeg vet ikke hva tegen på bildet heter, men det er en vanlig breitege, det finnes 18 arter av dem i Norge. Den kan ligne på den som heter Troilus luridus (vet ikke hva den heter på norsk), men er ikke helt sikker på det, da skulle den hatt litt mer farge på antennene. Grønntegene ser likedan ut i fasong og størrelse, men er grønne, de har jeg ikke sett denne sommeren, i fjor var det mange av dem,  
Tegene blir ofte sett på som skadedyr (kalles ikke bærfis uten grunn), men noen er nyttige også (rovdyr, spiser lus). Jeg synes uansett at de er utrolig flotte å se på, så her blir de aldri sett på som skadedyr. Det gjør vel forsåvidt ingen av de små krypene jeg ser :-)

Jeg var ute for å se om jeg kunne ta frø fra villvalmuen da jeg så en liten svart prikk på et av valmuebladene. Jeg hentet kameraet, og gjennom makroobjektivet kunne jeg se at prikken var et egg. Da jeg kikket på et vissent blad fra en annen plante så jeg en vevkjerring som satt og passet på mange egg som var vakkert dandert i det visne bladet. Så morsomt! Håper jeg kan følge med på klekkingen av disse eggene. 
Vevkjerringa har utrolig lange bein, de to forreste fungerer som følehorn og luktesans og smakssans, den ser ikke så godt, så den er avhengig av å orientere seg med de lange forbeina. Den spinner ikke nett, som edderkoppen, men jeg kunne se at eggene var festet med en tråd som lignet edderkopptråd, så den lager tydeligvis tråder selv om den ikke lager nett.

I går kveld så jeg en død fugl, tror det var en trost, bak kaprifolen.  Jeg lot den ligge, (det var ingen tvil om at den var død), og håpet at naturen ville ordne opp.
Og slik ble det. I halv ett-tida på natta hørte jeg grevlingen, det var antakelig fler enn én, for det var mye lyd. Jeg forsøkte å titte ut bak gardinen, men så dem ikke. I morges var det bare noen få fjær igjen av den døde fuglen, de lå ganske spredt, så de har vel dratt den med seg nattmaten rundt hytta. Her en ganske uskadet fjær i gresset.