Det er siste helg i september. Det har vært mange duggmorgener de siste dagene, og det er alltid morsomt å fotografere duggbelagte insekter. De krabber fram når sola kommer for å bli kvitt nattens dugg. Ellers er det åpenbart tegetid, og i år har de lagt sin elsk på en hageplante som heter virginialeddblom (Physostegia virginiana). Planten er klassifisert som fremmedart, opprinnelig fra Nord-Amerika. Fremmed eller ei, den er umåtelig populær blant teger, sommerfugler, bier, maur, fluer og alt som kan krabbe og fly.
Så noen septemberbilder fra kolonihagen:

Korsedderkopp (Araneus diadematus) er det mange av her, i alle størrelser.  Mer info om korsedderkopper på Wikipedia.

Sommerfugl og teger i virginialeddblomen.

Restene av en marihønepuppe. Marihøna var ferdig utviklet og krabbet ut. 

Humla håper på snarlig tørk etter regnværet.

Kraftig regn er en utfordring for disse små. Vingene må tørke før de kan fly videre.

Denne edderkoppen er så liten at jeg bare så en prikk. Gjennom makrolinsa så jeg en søt liten edderkopp, og etter å ha konferert med fagfolk fikk jeg vite at det er en variant av agurkedderkoppen, nærmere bestemt en Oransjegrønnvever (Araniella displicata). Mer info på WIkipedia.

Grønnbreitege (Palomena prasina) ganske godt kamuflert mellom bladene på en storkenebbplante. Mer info.

Morgenduggen forsvinner etter hvert, det tar bare litt tid. 

Duggdekket sikade på roseblad.

Sikaden er nesten helt dekket av dugg. Morgenstemning 19.september 2024.
Det er utrolig mange forskjellige sikader, jeg kan ikke si hva denne heter. Se mer info om sikader og deres undergrupper her på Wikipedia.

I går arrangerte jeg en konkurranse i Etterstad kolonihager i forbindelse med Hagelarmfestivalen. Det var stor deltakelse, og to hadde full pott. Til alle dere andre: her er fasiten (ikke i samme rekkefølge som i går).
De aller fleste bildene i konkurransen var hentet fra denne bloggen, så bla litt rundt her, så finner du info om bildene.

Jeg kan ikke si annet enn at det er utrolig morsomt å finne et sjeldent insekt. Jeg krabber jo rundt og leter etter insekter hele sommeren, noen av dem tar jeg bilde av, og så begynner jeg å lete for å finne ut hva insektet heter. Noen ganger finner jeg det lett, andre ganger ikke. Jeg tok bilde av en tege som jeg ikke fant i den store danske tegeboka, og heller ingen andre steder. For å gjøre historien kort: en insektforsker fra NTNU, Frode Ødegaard, tok turen til kolonihagen, tok med tegen til Trondheim, sjekket den på alle kanter og bauger, inkl. DNA, og kunne deretter bekrefte at den heter Deraeocoris ruber.  Den ble sist registrert i Norge i 1925, altså snart hundre år siden. I artsdatabasen står den oppført som kritisk truet (CR), altså antatt utdødd. Men det var den altså ikke!

Jeg har gått og voktet på denne marihønepuppa i 11 dager, og endelig skjedde det noe!
En lys og myk marihøne bakset seg ut av det harde skallet som den hadde ligget inni, det skjedde uten at jeg så det, men jeg var der like etterpå. Se tekstingen på bildene. Klikk på bildene for å se dem større.

For over en uke siden så jeg en marihønepuppe på et blad. Marihøner har fullstendig forvandling. Fra marihøne-egg klekkes en larve som krabber rundt og spiser til den blir stor. Deretter fester den seg til et blad, og etter en tid sprekker larvens hud og den blir til en puppe. Den er helt myk, og veldig sårbar for angrep den stunden det tar før huden blir til et hardt skall. I denne tilstanden er den fortsatt festet til et blad i mange dager, før den krabber ut av puppen og blir en marihøne. Det er en lang prosess. Og helt utrolig magisk. Jeg har opplevd denne forvandlingen fra puppe til marihøne en gang før, og vil så gjerne se det igjen.
Da jeg så denne marihønepuppen rigget jeg meg til og ventet på at den skulle forvandle seg til en marihøne. Og her sitter jeg fortsatt. Det første bildet i denne serien er fra 5.juli, det siste fra i dag, 11.juli. Kan det hende den blir en marihøne i dag? I så fall håper jeg at prosessen skjer på et tidspunkt der jeg kan få se den. Jeg venter i spenning.
Klikk på det første bildet og bla deg videre.

Evacanthus interruptus
Det høres ut som en som avbryter noe, jeg aner ikke hvordan den fikk navnet sitt. Det er en sikade, veldig fjong i farge og mønster. Den kan være skarpere gul enn denne jeg tok bilde av, den var kanskje litt gammel og slitt.
Den er ganske lett å se, hvis man ser etter noe smått, både på grunn av stripene og fargen. Den er vanligvis mellom 5,5 og 6,5 millimeter lang, og hopper utrolig høyt og langt hvis den vil. Den på bildet er en hunn, det kan man se fordi hannens vinger dekker mer av bakkroppen. Det lærte jeg i en facebookgruppe for nebbmunner (som sikaden er en underorden av).
I databasen artsobservasjoner ser jeg at den er livskraftig, og er funnet over det meste av landet, helt nord til Kvænangen i Troms. Min lille interruptus er altså funnet i Oslo, i Etterstad kolonihager, der satt den på en plante og ante fred og ingen fare da jeg bøyde meg over den og tok bildet.
Siden den er så liten og spretten kunne jeg ikke snike meg alt for tett innpå, så bildet er beskåret ganske mye. Bildet består egentlig av 9 bilder som er satt sammen til ett, for å få bedre dybdeskarphet. Ulempen med makrofoto er at det ofte bare er en bitteliten del av bildet som blir skarpt (liten dybdeskarphet), derfor må man ofte sette sammen flere bilder for å få sett hele dyret.

Det har regnet tett noen dager, og jeg vippet en blomsterpotte som sto på trammen for å få vann ut av jorda. Da ødela jeg en hel koloni av maur. Det ble hektiske tilstander da maurene ville redde sine larver og pupper. Jeg har egentlig bare kalt alt for maur-egg, men da jeg så nærmere på dem så jeg at det var forskjell. Noen var åpenbart larver, med en glatt og fin fasong. Andre hadde antydning til øyne og bein, det var pupper. Jeg må lese mer om dette, hvor lenge er de larver, hvor lenge er de pupper? Kommer tilbake til saken når jeg har lært meg mer om dette.
Her er litt info om eitermauren.

Helt i begynnelsen var det kaos, hvor skulle de frakte de ubeskyttede? Maurene føyk i alle retninger med larver og pupper i kjeften. Etter hvert ble det system på det, og alle ble puttet ned i sprekker i trammen. Om de da datt ned på bakken under trammen, eller ligger kilt inn i sprekkene vet jeg ikke, men jeg har tro på at maurene vet best. Uansett, det var leit at jeg lagde kaos, men interessant å følge med på hvordan de jobbet med å re-etablere kolonien et trygt sted.

Jeg vet ikke hva/hvem som har tatt bolig i denne flua. For det er det som har skjedd, eller? Den digre utveksten bakpå, hva er det? Parasitt? Er det en diger midd? Flua er knøttliten, så ja, det kan være en midd.
Flua sitter på en ørliten blomst (ligner forglemmegei, men er det ikke).

På bladene på en pilhekk kryper det massevis av små kryp av mange slag. Nymfer av sikader er det mengder av akkurat nå. De er søte og veldig små.
Samme dag så jeg en raring som jeg ikke tror jeg har sett før. Jeg la ut spørsmål i insektgruppa på Facebook og fikk svar at det er en Rhogogaster, den har ikke norsk navn, er et rovdyr som lever av små fluer og biller.  Nyttig..  Ved søk i artsdatabanken og innlegg i Facebookgruppa "insekter" ser jeg  det at den grønne antakelig er en hunn Rhogogaster punctulata, en vanlig planteveps.  Rakk bare ett bilde, men tror det er riktig artsbestemmelse.
https://www.artsdatabanken.no/Pages/139353/Rhogogaster_punctulata

Se på de vingene! Utrolig flott liten bladflue. Latinsk navn: Tephritis cometa.
Den satt på en peon. Bildet er tatt på kvelden, derfor trodde jeg først det var en nattfly, men det var det altså ikke. Det fikk jeg vite via "spør en biolog."  Jeg finner ikke noe særlig spesifikt om dens levevis noe sted, så jeg legger en lenke til info om båndfluer: Her er info om båndfluer

En flue med deformerte vinger, - hva kan ha skjedd her? Jeg tenkte den hadde vært i slagsmål, og derfor hadde ødelagt vingene. Jeg har sett en flue med bare én vinge tidligere, og da regnet jeg det som sikkert at det var på grunn av en slåsskamp (bildet av den envingede finner du hvis du blar deg tilbake til 29.juni 2020).

Forklaringen på hva som har skjedd med denne fluen fikk jeg fra den svenske fotografen John Hallmén (jeg har vært på fotoworkshop med ham flere ganger). Han sier at det har skjedd noe i overgangen fra puppe til flue. Fluene har jo også utvikling fra larve til puppe til flue (metamorfose), og i denne siste fasen må vingene rettes ut før de stivner. Noe må ha skjedd i det den har kommet ut av puppen og vingene skal rette seg ut. Kanskje kom den feil ut, kanskje ble den forsøkt angrepet, kanskje kanskje kanskje. Uansett hva som har skjedd, denne flua har ikke en god framtid. Uten å kunne fly blir den et lett bytte for andre.
Dette er en danseflue (familie: Empididae), de er blant annet pollinatorer, så her gikk plantelivet glipp av en hjelper. En interessant artikkel om fluenes utvikling og liv: https://snl.no/fluger

På en ikke utsprunget plante så jeg masse skum, og da er det jo en skumsikade inni der. Jeg tok noen bilder, og etterhvert ble det en del bevegelse i skummet. Kanskje likte den ikke at jeg brukte blitz? Det er en sikadenymfe som bor i skummet, der er den rimelig trygg, og den tørker ikke ut.  Det finnes åtte arter av skumsikader i Norge iflg snl.no. 
Les om skumsikaden (Aphrophoridae) på Wikipedia
Bildet over er satt sammen av 13 bilder (stacket).

En knøttliten flue på en liten blomst, nærmere bestemt engkarse (Cardamine pratensis). Bildet ble tatt en kjølig morgen, så flua satt og ventet på sol og varme. Det gjorde også planten, den har foreløpig ikke åpnet kronbladene (da er de er 8-12 mm lange). Det er en karseplante, og blomsten og noe av bladene er spiselig, les mer her. 
Leksikon SNL.
Bildet er satt sammen av 15 bilder.

En bregne i anmarsj. Det finnes 9000 bregnearter, så jeg tør ikke gjette hva denne heter.
Store norske leksikon om bregner.

På kjølige dager i april sitter edderkoppene og soler seg, så får de i seg litt varme. I dag observerte jeg både en sebrahopper og en svart edderkopp med hvite prikker. Den sistnevnte er en hann-ederkopp med navnet Neriene clathrata. Dette står det på Wikipedia: "Sporskogmattevever (Neriene clathrata) er en av edderkoppene i gruppen mattevevere og dvergedderkopper (Linyphiidae)".  
Legg merke til prikkene på siden på den svarte edderkoppen. Ikke lett å se, jeg så dem først da jeg sjekket bildet etterpå.
Sebrahopperen er en artig edderkopp. Den er liten, og hopper kjempelangt. Jeg har sett den hoppe og ta en flue en gang for noen år siden. Det ligger et bilde av det et sted her på annedammen.

Det er mars måned, og forventningene om vår styrker seg når jeg ser det begynner å livne til under isen.

Tida går fort når man har så mye fint og spennende å se på og oppleve. Derfor kommer en oppsummering nå, i stedet for jevnlige oppdateringer.  Klikk på bildene for å se de i større størrelse.

En oppdatering (skrevet i juli 2024): Det har kommet en fantastisk oversikt over marihøner på nettet. Den ligger på Artsdatabanken sine nettsider her: https://www.artsdatabanken.no/Pages/306143/Marihoener

Stillitsen er ikke en kjempesjelden fugl, men heller ikke en vi ser støtt og stadig. For når du først ser den, så vet du at du har sett den. Den er helt spesiell. Knall rød i ansiktet, store gule felt på vingene, og i det hele tatt fantastisk å se på. Den er ikke stor, ikke større enn en stor spurv, mindre enn en trost. Vi har sett den noen ganger her i Etterstad kolonihage. Den har en karakteristisk sang, så du hører når den er i nærheten.
I går hørte jeg en veldig aktiv synging fra en naboparsell og stoppet opp. Der satt det en liten spurvefugl (trodde jeg) og sang og sang. Etter litt kom det en til. Jeg hadde bare mobilkameraet tilgjengelig, så jeg brukte det og filmet de to sangfuglene. Etter å ha googlet og bladd i fugleboka fant jeg ut av det. Den lignet jo veldig på stillits med gulfargen på siden, og den svart/hvite stjerten, men den manglet rødfargen i ansiktet. Så leste jeg: "Ungfuglene er mer uklare i tegningene og mangler helt de eldre fuglenes svart-hvit-røde tegninger på hodet. De er imidlertid lette å kjenne igjen på det brede, gule båndet på vingene." Sitatet er fra boka Fugler i Norge og Norden.
Her kan du se og høre de to unge stillitsene som satt på en benk i Etterstad kolonihager i juli 2022:

Det er ikke bare-bare å være en liten villbie eller en tege. Se på disse bildene. Den lille bia på det første bildet har snart slitt ut vingene sine, masse hakk og slitasje.  Inni en akeleie lå det en villbie, så søkkvåt som det var mulig å bli. Jeg vet ikkeom den la seg der for å unngå regnet, eller om den rett og slett var så sliten at den la seg der for å dø. Den var borte dagen etter, enten har den kommet seg ut for å tørke opp, eller så er den spist.
Og se på bildene av den brune tegen, den har fått seg en trøkk på den ene antenna, og det ser jammen ut til at den har fått en trøkk i baken også.
Klikk på bildet for å se det større.

Det finnes så utrolig mange forskjellige fluer, og jeg har lett for å finne ut hva den på bildet nedenfor heter, uten hell. Sjekket artsorakelet, som heller ikke kunne svare på det. Men på gruppa Insekter på Facebook fikk jeg svar bare noen minutter etter at jeg la ut bildet.
Det er en buskdanseflue (Hybotidae), Platypalpus sp...   det kan være en av disse fluene (umulig å bestemme sikkert): Platypalpus spinosus, Platypalpus spatiosus, Platypalpus splendens eller Platypalpus spinicercus. 
På Wikiwand fant jeg at buskdanseflua er en rovflue som spiser andre fluer og insekter. Det som er tydelige kjennetegn er de gule beina, og at låret på det midterste beinparet er veldig kraftig, du ser det på bildene. Du kan lese mer om den på Wikiwand.

I dag har det vært skikkelig bygevær i Oslo. Noen insekter får trøbbel av for mye vann, så hvis de får mulighet gjemmer de seg på undersiden av blader. Fluer og bier og andre som får våte vinger må må holde seg i ro til de tørker opp igjen. Jeg kom over en villbie som hadde bitt seg fast i en blomst og hang der for å tørke. Nå og da viftet den forsiktig som for å riste av seg litt vann. Den hang der en stund, så jeg rakkk å bevege meg rundt slik at jeg fikk en fin gul bakgrunn fra en annen blomst.
Dette er, ifølge kompetente kilder i gruppa Insekter på facebook, en kjeglebie i hvilestilling. Jeg har forsøkt å finne ut hvilken type kjeglebie, men det var ikke så lett. Det er en hunn,  og så vidt jeg har klart å finne ut er det en krattkjeglebie, Coelioxys inermis. På nettsidene til artsdatabanken står det : "Krattkjeglebie er en nokså sjelden kjeglebie som ser ut til å være knyttet til småbladskjærerbie Megachile alpicola. Det er kun noen få funn av arten i Norge, i indre dalstrøk på Østlandet."
Så det var jo et spennende funn :-)

På Artsdatabanken ser jeg at denne bien er rødlistet (2021). Det står mye om den her:
https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/19627