Forvandlingsrekkefølgen for marihøner er egg - larve - puppe - marihøne.
Rett etter overgangen fra larve til puppe er den veldig utsatt for angrep, fordi "skallet" ikke har rukket å bli hardt. Jeg har sett larver spise opp en ny puppe. En kveld så jeg en tege forsyne seg, den krabbet rundt for å finne et sted å stikke hull og suge i seg væsken. Den holdt på veldig lenge, og jeg er ganske sikker på at den fikk hull og fikk i seg masse næring. Etter hvert ble det for mørkt til at jeg kunne følge med.

Det er flust med larver, pupper og ferdige marihøner nå. På det første bildet en marihønepuppe. Larven fester seg til et blad, og etter en tid forvandles den til en puppe. Denne sitter fortsatt fast på bladet, og når tiden er inne kommer en marihøne krabbende ut. Den er uten prikker og må tørke vingene. Etter en tid blir skallet hardt og langsomt kommer prikkene fram.

Jeg har ikke klart å telle helt eksakt, men tror denne edderkoppmoren bærer med seg minst 25-30 barn på ryggen.
Antakelig er det en ulveedderkopp, en vanlig edderkopp i kolonihagen. Mer info om den på WIkipedia.

Denne sommerfuglen (nattfly) fant jeg inne i april. Den har antakelig kommet inn, eller har den bodd inne hele vinteren? Det er en nesleengmott (Anania hortulata), du kan lese mer om den på Wikipedia. Les spesielt om hvordan den puster.

En morgen full av teger på isopen. Det sitter ofte en tege eller to og venter på sol for å tørke opp duggen fra natta, men en morgen satt det hele seks teger der! Isopen er tydeligvis god mat for tegene. Isop er et gammelt kjerringråd mot reumatisme, så kanskje tegene hadde behov for lindring? Denne isopen heter Hyssopus officinalis ’Roseus’ på latin, det siste leddet pga fargen.  Les mer om isop her.

Jeg vet ikke hva som skjer her. En stor maur sleper på en liten maur, den lille har bitt seg fast i beinet på den store. Ihvertfall ser det sånn ut. Den store sleper med seg den lille, som ser ut som den er lam i bakkroppen. Når den store snur, henger bakkroppen på den lille og slenger, noen ganger vridd under den, noen ganger over.
Klikk deg gjennom bildene, det ligger også en liten filmsnutt lenger ned her.

Jeg fikk filmet litt også, inntil det kom et vindkast. Den store fortsatte å slepe på den lille etterpå, den lille så ut til å ha overlevd.

Den lille grønne tegenymfen (tegebarn) blir til en grønn breitege når den er ferdig med hamskiftene. I morges så jeg to nymfer som satt og ventet på soltørking. Jeg tror begge disse er i fjerde hamskifte, de får ett hamskifte til før de blir voksne.  Palomena prasina er det latinske navnet.

Sommerfuglen spiser i fred og ro inntil to humler vil spise av samme matfat.

Artig mønster på ryggen på denne. Det er en løvtege, en nymfe i første stadium (tror den har tre hamskifter før den blir voksen). Den satt på et blad på en junimispel og havnet på armen. Jeg plasserte den på et hvitt tørkepapir og rakk noen få bilder før den løp avgårde. Det andre bildet viser også munndelen, tegene er i familien nebbmunner, og denne "snabelen" brukes til å suge inn maten (den bløtes opp i angrepet).
Elasmostethus interstinctus nymph 1st instar.

Jeg lurte veldig på hva dette var for et insekt. Tror ikke jeg har sett den før.
Lette på nettet, men fant ikke svar. Sendte inn bildet til "Spør en biolog", og fikk raskt svar. Det er en spretthale, latin:  Collembola,  engelsk: springtail.
Jeg søkte videre på spretthaler på nettet, og fant arten.  Det er en Orchesella cincta. Cincta betyr belte, og henviser til det tydelige hvite beltet på antennene. Fant også at gjennomsnittlig størrelse er 4mm, den er altså mye større enn andre arter av spretthaler, de er vanligvis bare en millimeter lange.
Den spiser råtnende plantemateriale, og sørger dermed for nedbrytning og omsetning i naturen, på samme måte som meitemark (denne informasjonen fant jeg på forskning.no).  Nyttedyr, med andre ord.

Det var et pussig syn å se en flue som hoppet rundt. Jeg skjønte ikke hvorfor den hoppet i stedet for å fly. Den var flink til å hoppe, hoppet både høyt og langt. Da jeg sjekket gjennom kameraet så jeg årsaken, den stakkars flua hadde fått revet av den ene vingen. Den så pigg ut, men kan vel umulig klare å leve lenge uten å kunne fly. 

Den femte juli så jeg nyklekkede teger på en avblomstret akeleie (se tidligere post her). Jeg har fulgt med dem hver dag siden, og lurte på hvor lenge de skulle sitte der før de "flyttet hjemmefra". Like etter klekking spiser de rester fra egget de lå i, og tømmer de ubefruktede eggene for mat. Slik er det også i marihønenes verden, mor legger et par egg som barna kan spise når de er klekket. Først etter omtrent ti dager startet de små tegebarna sitt første hamskifte. Det var spennende å følge med på. De er jo så små, så det er ikke mulig å se det uten stor forstørrelse. Jeg har et bra makro-objektiv og kan zoome inn når jeg sjekker bildet i søkeren. I går så jeg en tege som var veldig urolig, den hadde ikke skiftet ham ennå, så jeg fulgte ekstra nøye med på den. Og så begynte skallet sakte sakte å sprekke opp, først en stripe langs ryggen, så en stripe tvers over nakken. Deretter åpnet ryggstripa seg og fronten (eller"ansiktsskallet") sprakk opp. Utrolig spennende å følge med på. Etter litt kom hele hodet fri, de knallrøde øynene var tydelige og den jobbet iherdig for å komme seg ut. Det tok litt tid, men så omsider kunne den krabbe ut. Skallet rundt bakkroppen ble liggende igjen, og en rosa, veldig utsatt og myk tege var fri. Det tok ikke så lang tid før fargen ble mørkere, og til slutt hadde det ytterste blitt hardt skall. Den var skikkelig hårete, og veldig søt. Så vidt jeg vet har tegene 4-5 hamskifter før de blir voksne. Dette jeg så var det første skiftet.
De fleste andre små tegenymfene har allerede skfitet ham, og er mørkere og hårete.
Dette er nymfen av en bærtege (også kalt bærfis), det latinske navnet er Dolycoris baccarum. Her er link til en norsk artikkel på Wikipedia. Engelsk artikkel.

Jeg la ut en video på Youtube, klikk her.  

Klikk for å se bildene nedenfor for å se dem  i større versjon.

Var oppe før fem i morges (!) for å få tatt bilder mens det ennå var vindstille :-)

Jeg tror tegene er sosiale dyr. På to grener av en og samme akeleieplante var det tre forskjellige tege-arter. Tre voksne rødrandteger (Corizus hyoscyami), hvorav to kopulerte i (høljende regnvær), omtrent 10-20 nyklekkede kantteger (vet ikke hvilken type før de er litt større, de tilhører familien Pentatomidae) (se forrige post), og her på dette bildet myldrer det med nyklekkede syrekantteger (Coreus marginatus). De satt spredt på denne og en annen blomst så de var nok klekket for noen dager siden. 

På en avblomstret akeleie har massevis av små tegebabyer blitt klekket. Det ser ut som det fortsatt er noen egg igjen å klekke.  I likhet med nyklekkede marihøner holder de seg tett sammen rett etter at de er klekket. Jeg tror det er fordi de spiser næring fra egget de kom ut fra. Jeg vet ikke hvilket tege dette er, bortsett fra at det er en bredtege. Kanskje det blir grønne teger? Det vil tiden vise, hvis de da ikke flytter hjemmefra med en gang. Jeg skal følge med!

Disse to tegene er ofte å se sammen, til tross for at det er to forskjellige teger med veldig forskjellig størrelse. Den største med de flotte gule stripene heter Miris striatus. Den lille som har litt hårete rygg heter Atractotomus mali,  de to satt på hver sin side av blomsten. Jeg vet ikke hvorfor de er gode kamerater, men leste det i  boka Danske blomstertæger. Den flotte med de gule stripene har faktisk striper også når den er nymfe, men da ser den ut som en maur med tverrstriper.