Jeg har "jaktet på" bilder av marihøner i flere år, fordi jeg ønsket å se hele syklusen fra egg til ferdig utviklet marihøne.  Det første stadiet er egg, de er gulorange og henger ofte under et blad (bilde 1). Når de begynner å bli mørke, er det tegn på at det snart skjer noe (bilde 2). Og så når først ett egg klekkes, så kommer alle de andre i rask rekkefølge. Det tar sin tid før larven, som har utviklet seg inni egget, kommer seg ut av egget. De nye larvene oppholder seg på eggene en stund, det er alltid noen egg som ikke klekkes, og de er som matpakker for larvene. De myldrer rundt oppå eggene og spiser det de finner av egg-rester (bilde 3). Så forsvinner de hvert til sitt. Jeg vet ikke hvor lang tid det tar før de har spist seg store (bilde 4). De er rovdyr, og spiser andre stor og små insekter. Når de er store fester de seg på et blad. De "syr" seg fast, og kommer ingen vei. Så observerte jeg en larve på et blad der det var tydelig at noe var i gang. Ryggen sprekker opp, det går veldig veldig sakte (bilde 5). Jeg fikk ikke sett hele prosessen fordi det ble mørkt og natt. Så neste morgen var larven forvandlet til et puppeskall (bilde 6). Blir det veldig vått eller veldig varmt kan man se at de reiser seg og lufter eller drenerer (bilde 7). Inni skallet foregår det enda en fullstendig forvandling. Og så en ettermiddag åpnet skallet seg, og ut kom det en marihøne (bilde 8). Den vrikket seg ut av skallet, og oppholdt seg så oppå skallet en god stund. Den er myk og uten prikker med en gang den kommer ut. Etter en stund stikker den ut vingene, de må tørke uten en eneste krøll på seg for at den skal kunne fly (bilde 9 og 10). Og så noen timer senere kommer prikkene.
Utrolig morsomt å se hele prosessen (som tar mange dager). Her er noen bilder:

Et lite drama. Et lusedrama. Jeg tok det første bildet fordi jeg så en lus som plaget en larve. Larven hang i en tynn tråd, og svirret rundt og rundt. Så så jeg noe grønt bak på bladlusa (bilde nr 2), jeg zoomet inn og oppdaget en lus til, en mikroskopisk liten en. På bilde 3 vises den knøttlille lusa øverst på larven. Det som skjedde var at den store lusa fødte en levende luseunge! Ja, det er sant! Lusa føder levende unger. Og det fikk jeg faktisk dokumentert her. Artig!
Les mer om bladlus her: ​https://no.wikipedia.org/wiki/Bladlus

Vi har mange forskjellige typer av marihøner i hagen. I Norge finnes hele 59 arter.  Det er både de vanlige, og de mer spesielle. Tror jeg har lagt ut et bilde av en sjakkbrettmarihøne her tidligere. Harlekinmarihøna er betegnet som en fremmedart, men det er nok for sent å stoppe den fra å spre seg. 
Jeg vil anbefale en bok som kom ut på sensommeren 2025: Marihøner i Norge. 

Dette var verre enn en påskekrim. 
Jeg så noe som hang under en kjuke på et dødt tre. Den hang i ett bein, og jeg tenkte den kanskje hang fast i noe kliss. Den rørte seg ikke, så den var muligens død.
Neste dag kom jeg tilbake, marihøna hang der fortsatt, ingen tegn til liv. Da så jeg plutselig at det kom en liten brunsnegle i stor sneglefart inn fra venstre. Kanskje er marihøneskallet for hardt for den å trenge gjennom , så smartingen smøyg seg under marihøna, og klarte å vippe den opp og få tilgang til den mykere delen under.
Fra det andre bildet i serien under (der snegla kommer listende inn fra venstre), og til det siste triste bildet der det bare er noen bein igjen, gikk det en time og et kvarter.
Det var nok flere marihøner som ble klekket samtidig, og jeg lurer på hvorfor den ene ble hengende uten å komme seg løs, og endte sine dager som føde for en brunsnegle. Naturen er brutal. Det var derfor ekstra hyggelig å se en annen marihøne vandre oppover trestammen. 
Så vidt jeg kan se tilhører disse familien 16-prikket marihøne (Halyzia sedecimguttata).
Klikk på det første bildet og bla videre.

Det er siste helg i september. Det har vært mange duggmorgener de siste dagene, og det er alltid morsomt å fotografere duggbelagte insekter. De krabber fram når sola kommer for å bli kvitt nattens dugg. Ellers er det åpenbart tegetid, og i år har de lagt sin elsk på en hageplante som heter virginialeddblom (Physostegia virginiana). Planten er klassifisert som fremmedart, opprinnelig fra Nord-Amerika. Fremmed eller ei, den er umåtelig populær blant teger, sommerfugler, bier, maur, fluer og alt som kan krabbe og fly.
Så noen septemberbilder fra kolonihagen:

Korsedderkopp (Araneus diadematus) er det mange av her, i alle størrelser.  Mer info om korsedderkopper på Wikipedia.

Sommerfugl og teger i virginialeddblomen.

Restene av en marihønepuppe. Marihøna var ferdig utviklet og krabbet ut. 

Humla håper på snarlig tørk etter regnværet.

Denne edderkoppen er så liten at jeg bare så en prikk. Gjennom makrolinsa så jeg en søt liten edderkopp, og etter å ha konferert med fagfolk fikk jeg vite at det er en variant av agurkedderkoppen, nærmere bestemt en Oransjegrønnvever (Araniella displicata). Mer info på WIkipedia.

Grønnbreitege (Palomena prasina) ganske godt kamuflert mellom bladene på en storkenebbplante. Mer info.

Sikaden er nesten helt dekket av dugg. Morgenstemning 19.september 2024.
Det er utrolig mange forskjellige sikader, jeg kan ikke si hva denne heter. Se mer info om sikader og deres undergrupper her på Wikipedia.

I går arrangerte jeg en konkurranse i Etterstad kolonihager i forbindelse med Hagelarmfestivalen. Det var stor deltakelse, og to hadde full pott. Til alle dere andre: her er fasiten (ikke i samme rekkefølge som i går).
De aller fleste bildene i konkurransen var hentet fra denne bloggen, så bla litt rundt her, så finner du info om bildene.

Jeg kan ikke si annet enn at det er utrolig morsomt å finne et sjeldent insekt. Jeg krabber jo rundt og leter etter insekter hele sommeren, noen av dem tar jeg bilde av, og så begynner jeg å lete for å finne ut hva insektet heter. Noen ganger finner jeg det lett, andre ganger ikke. Jeg tok bilde av en tege som jeg ikke fant i den store danske tegeboka, og heller ingen andre steder. For å gjøre historien kort: en insektforsker fra NTNU, Frode Ødegaard, tok turen til kolonihagen, tok med tegen til Trondheim, sjekket den på alle kanter og bauger, inkl. DNA, og kunne deretter bekrefte at den heter Deraeocoris ruber.  Den ble sist registrert i Norge i 1925, altså snart hundre år siden. I artsdatabasen står den oppført som kritisk truet (CR), altså antatt utdødd. Men det var den altså ikke!