Nabo Anna tilkalte meg for å se på noen rare små biller. Det var mengder av den på en kongslysplante. Den er bitteliten, så det er ikke mulig å se detaljer med det blotte øyet.
Den har en enorm snute, og er naturlig nok i snutebillefamilien. Jeg er ikke hundre prosent sikker på arten, men tror det er en Cionus scrophulariae (Figwort Weevil). Veldig søt!

Jeg så en bie som hang under en blomst. Det var litt merkelig, så jeg tok fram makroen. Da så jeg at det satt en flue på ryggen av bien. Først trodde jeg bia var død og av en eller annen grunn hang der oppunder blomsten, og at flua spiste på den.  For se på den svære magen til flua!
Så oppdaget jeg at det så ut som flua blåste bobler. Bobla kom og forsvant, kom og forsvant. Merkelig.
Hvordan bia hang fast i toppen så jeg ikke, og den rørte seg ikke (annet enn vaiing i vinden).
Da jeg så nøye på bildet oppdaget jeg tre ting: øverst inni blomsten sitter en edderkopp (antakelig en kameleonedderkopp), den har drept bien og sitter og spiser. Hva flua gjør der på ryggen vet jeg ikke, men jeg googlet på flue og bobler og fant ut at den ikke blåser bobler, den har nemlig ikke lunger, men at det er noe enzymregulerende, mulig noe med fordøyelsen å gjøre.
Så bildet viser altså en hvit edderkopp (ihvertfall beina på den), en død bie, og en flue som driver fordøyelsesregulerende aktivitet.

En liten larve spiste på et blad i et vodlsomt tempo. Jeg tror kanskje det er en larve som blir en nattfly når den blir stor.  Noctuidae heter nattflyfamilien på latin.
Jeg klarte ikke fokusere ordentlig hele tiden, den beveget seg alt for fort for meg (manuelt fokus).

I to dager har jeg sett på en glupsk edderkopp som etter å ha sittet på lur har kastet seg over en blomsterflue som intetanende landet på en margeritt. Edderkoppen tar tak med klørne, biter seg fast, spruter inn en drepende veske, og har mange timers spising foran seg. Jeg har fått meg fortalt at når den sprøyter inn væske går den stakkars blomsterflua i oppløsning innvendig, og edderkoppen kan slurpe i seg næringen.
Når det ble litt tomt løftet den bare flua opp, snudde den i en annen vinkel og spiste videre.  Neste dag skjedde det samme igjen. Ny jakt, ny blomsterflue. Hvordan klarte edderkoppen å fordøye en hel flue, og så attpåtil ta en ny dagen etter? For jeg er temmelig sikker på at det var den samme edderkoppen. Sjekket i morges,  men da så jeg den ikke. Den var vel mett.

Misumena vatia  er det latinske navnet på denne krabbe-edderkoppen (slekten Thomisidae). Den kalles også en kameleonedderkopp fordi den skifter farge etter hvor den befinner seg. Her, på en margeritt, går den nesten i ett med blomstens blader. Den sitter helt stille inntil et byttedyr, her en blomsterflue, kommer. Da er det drepe- og spisetid!

Jeg har sett den tidligere år også, men vet ikke hva det er/blir.  Den på bildet sitter på bladet av en hvitløksplante. Størrelsen er noe under en centimeter. Når jeg zoomet skikkelig inn så det ut som det var en bevegelse inni der, som om noe pulserte.
​Nå skal jeg følge med hver dag, og se om jeg kan følge utvikling, og kanskje også når den forvandles til noe annet. Jeg har fått tips om at det kanskje er puppen til en blomsterflue. Det blir det spennende å følge med på.

Vingene var skikkelig slitt, men den så pigg ut. Flagret litt hit og dit. Jeg så flere, men ikke en stor sverm, slik det har vært skrevet litt om i avisene de siste dagene. Ifølge Aftenposten holder den til i Nord-Afrika eller sør i Europa og migrerer opp til Norden om sommeren, oftest i juli. I år har den blitt observert i store svermer, akkurat det er  uvanlig. 
Her på visitt i Etterstad kolonihage, Oslo.
Link til en artikkel i Aftenposten 19. juni 2019.

Etter at jeg oppdaget marihøne-egg under et solbærblad har jeg ventet og ventet på at klekkingen skulle starte. Da det plutselig ble veldig kaldt, og frost om natten, var jeg sikker på at de små ville fryse ihjel. Men så kom altså de første ut av eggene sine i går ettermiddagen, og i løpet av natta kom det flere. I morges var det seks sprellende larver som jobbet med å komme seg ut av egget og å spise ubefruktede egg. 
De er små disse larvene, jeg legger også inn et bilde som sier noe om størrelsen, sammenlignet med hodet på en vanlig liten fyrstikk (se lenger ned).
#Coccinellidae eggs  #hatching  #lady beetle larvae

Marihøne-egg er bitte bitte små. I dag begynte det å skje noe, og flere larver ble klekket. 

Etter en natt med regn kom det sol og varme på formiddagen. Og da dukket det opp mange små som ville ha litt varme. Det var bittebittesmå fluer, enormt mange marihøner, hardtarbeidende maur som slepte på små pakker, teger og biller som smatt bak et gresstrå når jeg nærmet meg. 

Våren har kommet og en liten irrgrønn lus er ute og koser seg. Det er det flere som er.
Jeg har fått tilbakemelding på at tegen er en  Scolopostethus, antakelig en Scolopostethus affinis.
Klikk på det første bildet og bla videre.

Teger er i famiien nebbmunner, den på bildet er en  Scolopostethus, et rovdyr, kjent for å spise lus. Både tegen og lusa var bittesmå, så bildene over er beskåret for å komme nærmere.
​

En liten tege i en liten blomst. Bildene er klikkbare.

På søndagstur i marka holdt jeg på å tråkke på denne billen. Tror det er en gullbasse. Den var veldig sliten, stakkar.
Østmarka, Oslo.

Denne liker ikke å bli fotografert. Hver gang jeg prøver meg snur den enten baken til, eller krabber rundt på den andre siden av planten. Her rakk jeg såvidt å få et bilde av den i det den ville forte seg til den andre siden av isop-planta. Jeg har også et annet bilde av den samme typen tege (rødrandtege), der med ryggen til, se post 20.juli.
Du kan lese mer om denne vakre tegen her: ​https://www.britishbugs.org.uk/heteroptera/Rhopalidae/corizus_hyoscyami.html

Denne sommeren var det ikke noe problem å få pollinert squashplantene. Blomsterfluer, humler, bier, biller og alskens små kryp koste seg verre der.

Jeg er veldig fascinert av teger. Denne tegen (og mange andre) ser meg med en gang jeg kommer, og snur bakenden til. Jeg forsøker forsiktig å liste kameraet rundt på den andre siden, men de snur seg uansett. Denne var så fin i fargene at jeg syntes det var helt greit at den ikke ville se min vei. Her sitter den på en lavendelblomst.
For å få hele tegen skarp har jeg satt sammen 13 bilder.
Dette er en rødrandtege, på latin heter den Corizus hyoscyami. Ifølge Artsdatabanken er den vanlig, og observert fra Trøndelag og sørover.