Beklager at jeg legger ut et uskarpt bilde (den var for kjapp for meg), men dette er (tror jeg) første gang jeg har tatt bilde av en glassvinge. Den heter glassvinge fordi store deler av vingene mangler farge, og dermed er gjennomsiktige. Det er faktisk en sommerfugl, selv om den ser mer ut som en flue. Den er litt veps-look-a-like.
På latin heter den Sesiidae, og det er mange forskjellige typer av den. Dette er jeg ganske sikker på er en ripsglassvinge, den satt faktisk også på et ripsblad. På latin heter den Synanthedon tipuliformis.


Wikiwand har mer info om denne familien.
Og her på wikipedia finner du info på norsk om ripsglassvingen.

Hva synes du om denne? Jeg har aldri sett den før, men fikk svar fra kompetent hold at det antakelig er en sikadenymfe. Altså en ikke ferdig utviklet sikade, denne er nok i det siste nymfestadiet. I motsetning til teger og marihøner har sikadene en ufullstendig forvandling, de ligner seg selv mer og mer etter hvert som de blir voksne (imago).  Denne har fine farger, faktisk finere her enn når den er voksen, for da er den bare ensfarget grønn. Det er nok ikke en skumsikade for de er så lysskye at de sitter gjemt inni skum (se bilde fra mai 2014). Dette er nok den vanlige sikaden som jeg ser overalt i hagen. Denne nymfen satt på et blad fra en pil, den er veldig liten, bare såvidt jeg kunne se den, og umulig å se detaljer uten å se gjennom makro-objektivet. Den er bare noen millimeter lang. 
Det ser ut til at man kan finne info om sikader både ved å søke på det latinske navnet Auchenorrhyncha og Cicadellidae, jeg vil tro det er sistnevnet (bladsikade eller dvergsikade) som hopper rundt her i Oslo.
Info fra wikipedia om dvergsikade (Cicadellidae)
Her er bilder av forskjellige sikader (Artsdatabanken).

En klynge med barn av korsedderkopp (Araneus diadematus). Edderkoppbarna oppholder seg inni et nett som moren har spunnet, når de er klare sprer de seg og "flytter hjemmefra".
Disse søte små har moren festet til noe som ligner på gressløk, fint sikret ved at to strå krysser hverandre, og dermed styrker hverandre.

Det er enormt med marihøner i år, flere enn jeg kan huske å ha sett tidligere. Noen er veldig små, og det er nok både de "vanlige" marihønene og harlekinmarihøner. De spiser alle lus, og de har nok å ta av.
Bildet under er tatt like etter at det regnet, så marihøna har to digre vanndråper på ryggen. Det ser ikke ut til å plage den.  Det ser ut til at den spiser på en lus som nylig har skiftet ham, det er ikke så lett å se, men det som ser ut som en lus (med øyne) er nok en luseham, og det grønne rett under er selve lusa. Klikk på bildet for å se det i større format.

Her er det nok av mat til alle:

Det henger egg under blader mange steder nå, jeg vet ikke hva slags egg det er, men skal følge med og håper jeg får glede av å oppleve klekking igjen, slik jeg gjorde i juli 2020 (klikke juli 2020 fra datolista til høyre).
Eggene jeg har sett henger under blader på solbærbusker og på kaprifol. De ser like ut, men kan hende er det marihøneegg på kaprifolen (for der er det enormt mye lus og marihøner) og på solbærbusken blir kanskje teger? Som det framgår av bildet under er eggene veldig små, så det tar nok noe tid før de klekkes.

Den nye kolonihagesesongen startet i slutten av april. Ikke så mye som krabbet og krøp da, men da vi kom til mai begynte det å skje mye. Det finnes veldig mange forskjellige teger, og en jeg så i midten av mai ser ut som en maur når den er på nymfestadiet (tegebarn, altså). Den blir blant de vakreste når den blir stor, det er en bladtege som på latin heter Miris striatus, jeg vet ikke om den har noe norsk navn. Her på wikipedia finner du info om den.

Og her satt det en voksen Miris striatus (se teksten ovenfor for å se lenke til wikipedia):

Bladlusene må vel betegnes som sosiale dyr. Her sitter de på knoppene til en kaprifol. De spiser opp knoppene etter hvert.

En liten edderkopp jobber med å sikret byttet sitt. Er ikke sikker på hva den har fanget, eller hvilken type edderkopp det er. De er bittesmå begge to.

En kveld så jeg en flott liten skapning som satt på et blad. Det er gulløye, såvidt jeg kan se. Den har gjennomsiktige vinger. Du har helt sikkert sett den om kvelden når den trekker mot lys, da ser du at den er helt grønn.

I år har jeg sett mange små gresshopper av typen sabelgresshoppe (Leptophyes punctatissima). Den er veldig liten, og har enormt lange følehorn sett i forhold til kroppen. Det ligger info om den på artsdatabanken. Dette er, såvidt jeg har forstått, en hunn, og den er ikke fullvoksen ennå.

Det suser bier og humler rundt omkring, men er de færre enn tidligere? Eller er det bare tidlig på sesongen? De har tydeligvis vært innom både epler og bærbusker, men likevel, det virker som det er få av dem. Jeg håper det snart kommer flere!

Forvandlingsrekkefølgen for marihøner er egg - larve - puppe - marihøne.
Rett etter overgangen fra larve til puppe er den veldig utsatt for angrep, fordi "skallet" ikke har rukket å bli hardt. Jeg har sett larver spise opp en ny puppe. En kveld så jeg en tege forsyne seg, den krabbet rundt for å finne et sted å stikke hull og suge i seg væsken. Den holdt på veldig lenge, og jeg er ganske sikker på at den fikk hull og fikk i seg masse næring. Etter hvert ble det for mørkt til at jeg kunne følge med.

Det er flust med larver, pupper og ferdige marihøner nå. På det første bildet en marihønepuppe. Larven fester seg til et blad, og etter en tid forvandles den til en puppe. Denne sitter fortsatt fast på bladet, og når tiden er inne kommer en marihøne krabbende ut. Den er uten prikker og må tørke vingene. Etter en tid blir skallet hardt og langsomt kommer prikkene fram.

Jeg har ikke klart å telle helt eksakt, men tror denne edderkoppmoren bærer med seg minst 25-30 barn på ryggen.
Antakelig er det en ulveedderkopp, en vanlig edderkopp i kolonihagen. Mer info om den på WIkipedia.

Denne sommerfuglen (nattfly) fant jeg inne i april. Den har antakelig kommet inn, eller har den bodd inne hele vinteren? Det er en nesleengmott (Anania hortulata), du kan lese mer om den på Wikipedia. Les spesielt om hvordan den puster.

En morgen full av teger på isopen. Det sitter ofte en tege eller to og venter på sol for å tørke opp duggen fra natta, men en morgen satt det hele seks teger der! Isopen er tydeligvis god mat for tegene. Isop er et gammelt kjerringråd mot reumatisme, så kanskje tegene hadde behov for lindring? Denne isopen heter Hyssopus officinalis ’Roseus’ på latin, det siste leddet pga fargen.  Les mer om isop her.

Jeg vet ikke hva som skjer her. En stor maur sleper på en liten maur, den lille har bitt seg fast i beinet på den store. Ihvertfall ser det sånn ut. Den store sleper med seg den lille, som ser ut som den er lam i bakkroppen. Når den store snur, henger bakkroppen på den lille og slenger, noen ganger vridd under den, noen ganger over.
Klikk deg gjennom bildene, det ligger også en liten filmsnutt lenger ned her.

Jeg fikk filmet litt også, inntil det kom et vindkast. Den store fortsatte å slepe på den lille etterpå, den lille så ut til å ha overlevd.

Den lille grønne tegenymfen (tegebarn) blir til en grønn breitege når den er ferdig med hamskiftene. I morges så jeg to nymfer som satt og ventet på soltørking. Jeg tror begge disse er i fjerde hamskifte, de får ett hamskifte til før de blir voksne.  Palomena prasina er det latinske navnet.

Sommerfuglen spiser i fred og ro inntil to humler vil spise av samme matfat.

Artig mønster på ryggen på denne. Det er en løvtege, en nymfe i første stadium (tror den har tre hamskifter før den blir voksen). Den satt på et blad på en junimispel og havnet på armen. Jeg plasserte den på et hvitt tørkepapir og rakk noen få bilder før den løp avgårde. Det andre bildet viser også munndelen, tegene er i familien nebbmunner, og denne "snabelen" brukes til å suge inn maten (den bløtes opp i angrepet).
Elasmostethus interstinctus nymph 1st instar.

Jeg lurte veldig på hva dette var for et insekt. Tror ikke jeg har sett den før.
Lette på nettet, men fant ikke svar. Sendte inn bildet til "Spør en biolog", og fikk raskt svar. Det er en spretthale, latin:  Collembola,  engelsk: springtail.
Jeg søkte videre på spretthaler på nettet, og fant arten.  Det er en Orchesella cincta. Cincta betyr belte, og henviser til det tydelige hvite beltet på antennene. Fant også at gjennomsnittlig størrelse er 4mm, den er altså mye større enn andre arter av spretthaler, de er vanligvis bare en millimeter lange.
Den spiser råtnende plantemateriale, og sørger dermed for nedbrytning og omsetning i naturen, på samme måte som meitemark (denne informasjonen fant jeg på forskning.no).  Nyttedyr, med andre ord.