Vanligvis legger jeg bare ut bilder fra kolonihagen her. Men i dag må jeg legge ut bilder av en bitteliten larve som havnet oppi blåbærkurven på tur i Østmarka i går. Den var veldig søt, hadde artig ganglag, og sterke muskler. På bakkroppen var det to par tykke ben. Den kunne stå med disse fire beina plantet på et blåbær eller hvorsomhelst, og så strekke forkroppen langt forbi tyngdelovens begrensninger, uten å tippe forover. På forkroppen hadde den tre sett med bein, ikke så tjukke som de på bakkroppen. På det første bildet sitter den på et blåbær, eller rettere sagt, den er på vei framover. Når den gikk strakk den seg så langt den kunne, og dro bakkroppen inntil, da så den ut som på dette bildet: Vi fisket den forsiktig opp av blåbærfangsten og plasserte den på en blåbærbusk. Se hvor fint den glir inn i fargene til blåbærbusken. Og her er den på jakt etter et nytt blad å gå til, den holder seg fast med bakbeina, og kikker rundt seg. På bildet vasker seg på nesa med de små forbeina, en renslig liten larve.
Nå er jo heldigvis ikke sommeren over, men for de fleste er ferien unnagjort, og vi ser at mye av blomstringen er på hell. Humla suser fortsatt, heldigvis, og det krabber og kryper her og der. Jeg har vært litt bekymret for de som jeg ikke har sett så mye av som før, det er først og fremst tegene. Det pleier å være mange av dem, men i år har det ikke vært en eneste en på isopbusken (der det pleier å bo mange), og ellers har det vært sparsomt. En og annen på bønneplantene, og noen små svarte som koste seg veldig i reddikbladene.
Jeg har fulgt nøye med på utviklingsstadiene til marihønene. Det er jo en utrolig prosess, som jeg har skrevet mye om tidligere, fra egg til larve til puppe til marihøne. Jeg ville så gjerne se akkurat i det øyeblikket et individ gikk fra et stadium til det neste. Det er ikke få timer jeg har tilbragt på utkikk (jeg har til og med stått opp kl. 05 noen morgener), men de har alltid klart å gjøre den avgjørende prosessen når jeg ikke har sett på. Her er en liten samling bilder fra sommeren, og en video helt nederst: |
Hage og sånt ...
Dette er en hageblogg fra en kolonihage som i 2008 var 100 år gammel. Her lever vi på vår lille parsell og iakttar dens store begivenheter. Ser vekster spire og gro, vokse og gi avling. Ser det nære samspillet i naturen. Ser at de små ting er uendelig viktig. Archives
August 2024
Categories |