Stillitsen er ikke en kjempesjelden fugl, men heller ikke en vi ser støtt og stadig. For når du først ser den, så vet du at du har sett den. Den er helt spesiell. Knall rød i ansiktet, store gule felt på vingene, og i det hele tatt fantastisk å se på. Den er ikke stor, ikke større enn en stor spurv, mindre enn en trost. Vi har sett den noen ganger her i Etterstad kolonihage. Den har en karakteristisk sang, så du hører når den er i nærheten. I går hørte jeg en veldig aktiv synging fra en naboparsell og stoppet opp. Der satt det en liten spurvefugl (trodde jeg) og sang og sang. Etter litt kom det en til. Jeg hadde bare mobilkameraet tilgjengelig, så jeg brukte det og filmet de to sangfuglene. Etter å ha googlet og bladd i fugleboka fant jeg ut av det. Den lignet jo veldig på stillits med gulfargen på siden, og den svart/hvite stjerten, men den manglet rødfargen i ansiktet. Så leste jeg: "Ungfuglene er mer uklare i tegningene og mangler helt de eldre fuglenes svart-hvit-røde tegninger på hodet. De er imidlertid lette å kjenne igjen på det brede, gule båndet på vingene." Sitatet er fra boka Fugler i Norge og Norden. Her kan du se og høre de to unge stillitsene som satt på en benk i Etterstad kolonihager i juli 2022: Comments are closed.
|
Hage og sånt ...
Dette er en hageblogg fra en kolonihage som i 2008 var 100 år gammel. Her lever vi på vår lille parsell og iakttar dens store begivenheter. Ser vekster spire og gro, vokse og gi avling. Ser det nære samspillet i naturen. Ser at de små ting er uendelig viktig. Archives
August 2024
Categories |