I to dager har jeg sett på en glupsk edderkopp som etter å ha sittet på lur har kastet seg over en blomsterflue som intetanende landet på en margeritt. Edderkoppen tar tak med klørne, biter seg fast, spruter inn en drepende veske, og har mange timers spising foran seg. Jeg har fått meg fortalt at når den sprøyter inn væske går den stakkars blomsterflua i oppløsning innvendig, og edderkoppen kan slurpe i seg næringen. Når det ble litt tomt løftet den bare flua opp, snudde den i en annen vinkel og spiste videre. Neste dag skjedde det samme igjen. Ny jakt, ny blomsterflue. Hvordan klarte edderkoppen å fordøye en hel flue, og så attpåtil ta en ny dagen etter? For jeg er temmelig sikker på at det var den samme edderkoppen. Sjekket i morges, men da så jeg den ikke. Den var vel mett. Misumena vatia er det latinske navnet på denne krabbe-edderkoppen (slekten Thomisidae). Den kalles også en kameleonedderkopp fordi den skifter farge etter hvor den befinner seg. Her, på en margeritt, går den nesten i ett med blomstens blader. Den sitter helt stille inntil et byttedyr, her en blomsterflue, kommer. Da er det drepe- og spisetid! Comments are closed.
|
Hage og sånt ...
Dette er en hageblogg fra en kolonihage som i 2008 var 100 år gammel. Her lever vi på vår lille parsell og iakttar dens store begivenheter. Ser vekster spire og gro, vokse og gi avling. Ser det nære samspillet i naturen. Ser at de små ting er uendelig viktig. Archives
August 2024
Categories |