Jeg kan ikke si annet enn at det er utrolig morsomt å finne et sjeldent insekt. Jeg krabber jo rundt og leter etter insekter hele sommeren, noen av dem tar jeg bilde av, og så begynner jeg å lete for å finne ut hva insektet heter. Noen ganger finner jeg det lett, andre ganger ikke. Jeg tok bilde av en tege som jeg ikke fant i den store danske tegeboka, og heller ingen andre steder. For å gjøre historien kort: en insektforsker fra NTNU, Frode Ødegaard, tok turen til kolonihagen, tok med tegen til Trondheim, sjekket den på alle kanter og bauger, inkl. DNA, og kunne deretter bekrefte at den heter Deraeocoris ruber.  Den ble sist registrert i Norge i 1925, altså snart hundre år siden. I artsdatabasen står den oppført som kritisk truet (CR), altså antatt utdødd. Men det var den altså ikke!

Jeg har gått og voktet på denne marihønepuppa i 11 dager, og endelig skjedde det noe!
En lys og myk marihøne bakset seg ut av det harde skallet som den hadde ligget inni, det skjedde uten at jeg så det, men jeg var der like etterpå. Se tekstingen på bildene. Klikk på bildene for å se dem større.

For over en uke siden så jeg en marihønepuppe på et blad. Marihøner har fullstendig forvandling. Fra marihøne-egg klekkes en larve som krabber rundt og spiser til den blir stor. Deretter fester den seg til et blad, og etter en tid sprekker larvens hud og den blir til en puppe. Den er helt myk, og veldig sårbar for angrep den stunden det tar før huden blir til et hardt skall. I denne tilstanden er den fortsatt festet til et blad i mange dager, før den krabber ut av puppen og blir en marihøne. Det er en lang prosess. Og helt utrolig magisk. Jeg har opplevd denne forvandlingen fra puppe til marihøne en gang før, og vil så gjerne se det igjen.
Da jeg så denne marihønepuppen rigget jeg meg til og ventet på at den skulle forvandle seg til en marihøne. Og her sitter jeg fortsatt. Det første bildet i denne serien er fra 5.juli, det siste fra i dag, 11.juli. Kan det hende den blir en marihøne i dag? I så fall håper jeg at prosessen skjer på et tidspunkt der jeg kan få se den. Jeg venter i spenning.
Klikk på det første bildet og bla deg videre.

Evacanthus interruptus
Det høres ut som en som avbryter noe, jeg aner ikke hvordan den fikk navnet sitt. Det er en sikade, veldig fjong i farge og mønster. Den kan være skarpere gul enn denne jeg tok bilde av, den var kanskje litt gammel og slitt.
Den er ganske lett å se, hvis man ser etter noe smått, både på grunn av stripene og fargen. Den er vanligvis mellom 5,5 og 6,5 millimeter lang, og hopper utrolig høyt og langt hvis den vil. Den på bildet er en hunn, det kan man se fordi hannens vinger dekker mer av bakkroppen. Det lærte jeg i en facebookgruppe for nebbmunner (som sikaden er en underorden av).
I databasen artsobservasjoner ser jeg at den er livskraftig, og er funnet over det meste av landet, helt nord til Kvænangen i Troms. Min lille interruptus er altså funnet i Oslo, i Etterstad kolonihager, der satt den på en plante og ante fred og ingen fare da jeg bøyde meg over den og tok bildet.
Siden den er så liten og spretten kunne jeg ikke snike meg alt for tett innpå, så bildet er beskåret ganske mye. Bildet består egentlig av 9 bilder som er satt sammen til ett, for å få bedre dybdeskarphet. Ulempen med makrofoto er at det ofte bare er en bitteliten del av bildet som blir skarpt (liten dybdeskarphet), derfor må man ofte sette sammen flere bilder for å få sett hele dyret.

Det har regnet tett noen dager, og jeg vippet en blomsterpotte som sto på trammen for å få vann ut av jorda. Da ødela jeg en hel koloni av maur. Det ble hektiske tilstander da maurene ville redde sine larver og pupper. Jeg har egentlig bare kalt alt for maur-egg, men da jeg så nærmere på dem så jeg at det var forskjell. Noen var åpenbart larver, med en glatt og fin fasong. Andre hadde antydning til øyne og bein, det var pupper. Jeg må lese mer om dette, hvor lenge er de larver, hvor lenge er de pupper? Kommer tilbake til saken når jeg har lært meg mer om dette.
Her er litt info om eitermauren.

Helt i begynnelsen var det kaos, hvor skulle de frakte de ubeskyttede? Maurene føyk i alle retninger med larver og pupper i kjeften. Etter hvert ble det system på det, og alle ble puttet ned i sprekker i trammen. Om de da datt ned på bakken under trammen, eller ligger kilt inn i sprekkene vet jeg ikke, men jeg har tro på at maurene vet best. Uansett, det var leit at jeg lagde kaos, men interessant å følge med på hvordan de jobbet med å re-etablere kolonien et trygt sted.