- Published on
Evacanthus interruptus
- Author
-
-
- Name
- Posts
- Posts
-
Bladsikade: Evacanthus interruptus.
Evacanthus interruptus
Det høres ut som en som avbryter noe, jeg aner ikke hvordan den fikk navnet sitt. Det er en sikade, veldig fjong i farge og mønster. Den kan være skarpere gul enn denne jeg tok bilde av, den var kanskje litt gammel og slitt.
Den er ganske lett å se, hvis man ser etter noe smått, både på grunn av stripene og fargen. Den er vanligvis mellom 5,5 og 6,5 millimeter lang, og hopper utrolig høyt og langt hvis den vil. Den på bildet er en hunn, det kan man se fordi hannens vinger dekker mer av bakkroppen. Det lærte jeg i en facebookgruppe for nebbmunner (som sikaden er en underorden av).
I databasen artsobservasjoner ser jeg at den er livskraftig, og er funnet over det meste av landet, helt nord til Kvænangen i Troms. Min lille interruptus er altså funnet i Oslo, i Etterstad kolonihager, der satt den på en plante og ante fred og ingen fare da jeg bøyde meg over den og tok bildet.
Siden den er så liten og spretten kunne jeg ikke snike meg alt for tett innpå, så bildet er beskåret ganske mye. Bildet består egentlig av 9 bilder som er satt sammen til ett, for å få bedre dybdeskarphet. Ulempen med makrofoto er at det ofte bare er en bitteliten del av bildet som blir skarpt (liten dybdeskarphet), derfor må man ofte sette sammen flere bilder for å få sett hele dyret.
Det høres ut som en som avbryter noe, jeg aner ikke hvordan den fikk navnet sitt. Det er en sikade, veldig fjong i farge og mønster. Den kan være skarpere gul enn denne jeg tok bilde av, den var kanskje litt gammel og slitt.
Den er ganske lett å se, hvis man ser etter noe smått, både på grunn av stripene og fargen. Den er vanligvis mellom 5,5 og 6,5 millimeter lang, og hopper utrolig høyt og langt hvis den vil. Den på bildet er en hunn, det kan man se fordi hannens vinger dekker mer av bakkroppen. Det lærte jeg i en facebookgruppe for nebbmunner (som sikaden er en underorden av).
I databasen artsobservasjoner ser jeg at den er livskraftig, og er funnet over det meste av landet, helt nord til Kvænangen i Troms. Min lille interruptus er altså funnet i Oslo, i Etterstad kolonihager, der satt den på en plante og ante fred og ingen fare da jeg bøyde meg over den og tok bildet.
Siden den er så liten og spretten kunne jeg ikke snike meg alt for tett innpå, så bildet er beskåret ganske mye. Bildet består egentlig av 9 bilder som er satt sammen til ett, for å få bedre dybdeskarphet. Ulempen med makrofoto er at det ofte bare er en bitteliten del av bildet som blir skarpt (liten dybdeskarphet), derfor må man ofte sette sammen flere bilder for å få sett hele dyret.