Det er siste helg i september. Det har vært mange duggmorgener de siste dagene, og det er alltid morsomt å fotografere duggbelagte insekter. De krabber fram når sola kommer for å bli kvitt nattens dugg. Ellers er det åpenbart tegetid, og i år har de lagt sin elsk på en hageplante som heter virginialeddblom (Physostegia virginiana). Planten er klassifisert som fremmedart, opprinnelig fra Nord-Amerika. Fremmed eller ei, den er umåtelig populær blant teger, sommerfugler, bier, maur, fluer og alt som kan krabbe og fly.
Så noen septemberbilder fra kolonihagen:

Korsedderkopp (Araneus diadematus) er det mange av her, i alle størrelser.  Mer info om korsedderkopper på Wikipedia.

Sommerfugl og teger i virginialeddblomen.

Restene av en marihønepuppe. Marihøna var ferdig utviklet og krabbet ut. 

Humla håper på snarlig tørk etter regnværet.

Denne edderkoppen er så liten at jeg bare så en prikk. Gjennom makrolinsa så jeg en søt liten edderkopp, og etter å ha konferert med fagfolk fikk jeg vite at det er en variant av agurkedderkoppen, nærmere bestemt en Oransjegrønnvever (Araniella displicata). Mer info på WIkipedia.

Grønnbreitege (Palomena prasina) ganske godt kamuflert mellom bladene på en storkenebbplante. Mer info.

Sikaden er nesten helt dekket av dugg. Morgenstemning 19.september 2024.
Det er utrolig mange forskjellige sikader, jeg kan ikke si hva denne heter. Se mer info om sikader og deres undergrupper her på Wikipedia.

I går arrangerte jeg en konkurranse i Etterstad kolonihager i forbindelse med Hagelarmfestivalen. Det var stor deltakelse, og to hadde full pott. Til alle dere andre: her er fasiten (ikke i samme rekkefølge som i går).
De aller fleste bildene i konkurransen var hentet fra denne bloggen, så bla litt rundt her, så finner du info om bildene.

Jeg kan ikke si annet enn at det er utrolig morsomt å finne et sjeldent insekt. Jeg krabber jo rundt og leter etter insekter hele sommeren, noen av dem tar jeg bilde av, og så begynner jeg å lete for å finne ut hva insektet heter. Noen ganger finner jeg det lett, andre ganger ikke. Jeg tok bilde av en tege som jeg ikke fant i den store danske tegeboka, og heller ingen andre steder. For å gjøre historien kort: en insektforsker fra NTNU, Frode Ødegaard, tok turen til kolonihagen, tok med tegen til Trondheim, sjekket den på alle kanter og bauger, inkl. DNA, og kunne deretter bekrefte at den heter Deraeocoris ruber.  Den ble sist registrert i Norge i 1925, altså snart hundre år siden. I artsdatabasen står den oppført som kritisk truet (CR), altså antatt utdødd. Men det var den altså ikke!

Jeg har gått og voktet på denne marihønepuppa i 11 dager, og endelig skjedde det noe!
En lys og myk marihøne bakset seg ut av det harde skallet som den hadde ligget inni, det skjedde uten at jeg så det, men jeg var der like etterpå. Se tekstingen på bildene. Klikk på bildene for å se dem større.

For over en uke siden så jeg en marihønepuppe på et blad. Marihøner har fullstendig forvandling. Fra marihøne-egg klekkes en larve som krabber rundt og spiser til den blir stor. Deretter fester den seg til et blad, og etter en tid sprekker larvens hud og den blir til en puppe. Den er helt myk, og veldig sårbar for angrep den stunden det tar før huden blir til et hardt skall. I denne tilstanden er den fortsatt festet til et blad i mange dager, før den krabber ut av puppen og blir en marihøne. Det er en lang prosess. Og helt utrolig magisk. Jeg har opplevd denne forvandlingen fra puppe til marihøne en gang før, og vil så gjerne se det igjen.
Da jeg så denne marihønepuppen rigget jeg meg til og ventet på at den skulle forvandle seg til en marihøne. Og her sitter jeg fortsatt. Det første bildet i denne serien er fra 5.juli, det siste fra i dag, 11.juli. Kan det hende den blir en marihøne i dag? I så fall håper jeg at prosessen skjer på et tidspunkt der jeg kan få se den. Jeg venter i spenning.
Klikk på det første bildet og bla deg videre.

Evacanthus interruptus
Det høres ut som en som avbryter noe, jeg aner ikke hvordan den fikk navnet sitt. Det er en sikade, veldig fjong i farge og mønster. Den kan være skarpere gul enn denne jeg tok bilde av, den var kanskje litt gammel og slitt.
Den er ganske lett å se, hvis man ser etter noe smått, både på grunn av stripene og fargen. Den er vanligvis mellom 5,5 og 6,5 millimeter lang, og hopper utrolig høyt og langt hvis den vil. Den på bildet er en hunn, det kan man se fordi hannens vinger dekker mer av bakkroppen. Det lærte jeg i en facebookgruppe for nebbmunner (som sikaden er en underorden av).
I databasen artsobservasjoner ser jeg at den er livskraftig, og er funnet over det meste av landet, helt nord til Kvænangen i Troms. Min lille interruptus er altså funnet i Oslo, i Etterstad kolonihager, der satt den på en plante og ante fred og ingen fare da jeg bøyde meg over den og tok bildet.
Siden den er så liten og spretten kunne jeg ikke snike meg alt for tett innpå, så bildet er beskåret ganske mye. Bildet består egentlig av 9 bilder som er satt sammen til ett, for å få bedre dybdeskarphet. Ulempen med makrofoto er at det ofte bare er en bitteliten del av bildet som blir skarpt (liten dybdeskarphet), derfor må man ofte sette sammen flere bilder for å få sett hele dyret.