I dag har det vært skikkelig bygevær i Oslo. Noen insekter får trøbbel av for mye vann, så hvis de får mulighet gjemmer de seg på undersiden av blader. Fluer og bier og andre som får våte vinger må må holde seg i ro til de tørker opp igjen. Jeg kom over en villbie som hadde bitt seg fast i en blomst og hang der for å tørke. Nå og da viftet den forsiktig som for å riste av seg litt vann. Den hang der en stund, så jeg rakkk å bevege meg rundt slik at jeg fikk en fin gul bakgrunn fra en annen blomst.
Dette er, ifølge kompetente kilder i gruppa Insekter på facebook, en kjeglebie i hvilestilling. Jeg har forsøkt å finne ut hvilken type kjeglebie, men det var ikke så lett. Det er en hunn,  og så vidt jeg har klart å finne ut er det en krattkjeglebie, Coelioxys inermis. På nettsidene til artsdatabanken står det : "Krattkjeglebie er en nokså sjelden kjeglebie som ser ut til å være knyttet til småbladskjærerbie Megachile alpicola. Det er kun noen få funn av arten i Norge, i indre dalstrøk på Østlandet."
Så det var jo et spennende funn :-)

På Artsdatabanken ser jeg at denne bien er rødlistet (2021). Det står mye om den her:
https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/19627

Hva synes du om denne? Jeg har aldri sett den før, men fikk svar fra kompetent hold at det antakelig er en sikadenymfe. Altså en ikke ferdig utviklet sikade, denne er nok i det siste nymfestadiet. I motsetning til teger og marihøner har sikadene en ufullstendig forvandling, de ligner seg selv mer og mer etter hvert som de blir voksne (imago).  Denne har fine farger, faktisk finere her enn når den er voksen, for da er den bare ensfarget grønn. Det er nok ikke en skumsikade for de er så lysskye at de sitter gjemt inni skum (se bilde fra mai 2014). Dette er nok den vanlige sikaden som jeg ser overalt i hagen. Denne nymfen satt på et blad fra en pil, den er veldig liten, bare såvidt jeg kunne se den, og umulig å se detaljer uten å se gjennom makro-objektivet. Den er bare noen millimeter lang. 
Det ser ut til at man kan finne info om sikader både ved å søke på det latinske navnet Auchenorrhyncha og Cicadellidae, jeg vil tro det er sistnevnet (bladsikade eller dvergsikade) som hopper rundt her i Oslo.
Info fra wikipedia om dvergsikade (Cicadellidae)
Her er bilder av forskjellige sikader (Artsdatabanken).

Det er enormt med marihøner i år, flere enn jeg kan huske å ha sett tidligere. Noen er veldig små, og det er nok både de "vanlige" marihønene og harlekinmarihøner. De spiser alle lus, og de har nok å ta av.
Bildet under er tatt like etter at det regnet, så marihøna har to digre vanndråper på ryggen. Det ser ikke ut til å plage den.  Det ser ut til at den spiser på en lus som nylig har skiftet ham, det er ikke så lett å se, men det som ser ut som en lus (med øyne) er nok en luseham, og det grønne rett under er selve lusa. Klikk på bildet for å se det i større format.

Her er det nok av mat til alle:

Det henger egg under blader mange steder nå, jeg vet ikke hva slags egg det er, men skal følge med og håper jeg får glede av å oppleve klekking igjen, slik jeg gjorde i juli 2020 (klikke juli 2020 fra datolista til høyre).
Eggene jeg har sett henger under blader på solbærbusker og på kaprifol. De ser like ut, men kan hende er det marihøneegg på kaprifolen (for der er det enormt mye lus og marihøner) og på solbærbusken blir kanskje teger? Som det framgår av bildet under er eggene veldig små, så det tar nok noe tid før de klekkes.

Den nye kolonihagesesongen startet i slutten av april. Ikke så mye som krabbet og krøp da, men da vi kom til mai begynte det å skje mye. Det finnes veldig mange forskjellige teger, og en jeg så i midten av mai ser ut som en maur når den er på nymfestadiet (tegebarn, altså). Den blir blant de vakreste når den blir stor, det er en bladtege som på latin heter Miris striatus, jeg vet ikke om den har noe norsk navn. Her på wikipedia finner du info om den.

Og her satt det en voksen Miris striatus (se teksten ovenfor for å se lenke til wikipedia):

Bladlusene må vel betegnes som sosiale dyr. Her sitter de på knoppene til en kaprifol. De spiser opp knoppene etter hvert.

En liten edderkopp jobber med å sikret byttet sitt. Er ikke sikker på hva den har fanget, eller hvilken type edderkopp det er. De er bittesmå begge to.

En kveld så jeg en flott liten skapning som satt på et blad. Det er gulløye, såvidt jeg kan se. Den har gjennomsiktige vinger. Du har helt sikkert sett den om kvelden når den trekker mot lys, da ser du at den er helt grønn.

I år har jeg sett mange små gresshopper av typen sabelgresshoppe (Leptophyes punctatissima). Den er veldig liten, og har enormt lange følehorn sett i forhold til kroppen. Det ligger info om den på artsdatabanken. Dette er, såvidt jeg har forstått, en hunn, og den er ikke fullvoksen ennå.

Det suser bier og humler rundt omkring, men er de færre enn tidligere? Eller er det bare tidlig på sesongen? De har tydeligvis vært innom både epler og bærbusker, men likevel, det virker som det er få av dem. Jeg håper det snart kommer flere!

Forvandlingsrekkefølgen for marihøner er egg - larve - puppe - marihøne.
Rett etter overgangen fra larve til puppe er den veldig utsatt for angrep, fordi "skallet" ikke har rukket å bli hardt. Jeg har sett larver spise opp en ny puppe. En kveld så jeg en tege forsyne seg, den krabbet rundt for å finne et sted å stikke hull og suge i seg væsken. Den holdt på veldig lenge, og jeg er ganske sikker på at den fikk hull og fikk i seg masse næring. Etter hvert ble det for mørkt til at jeg kunne følge med.

Det er flust med larver, pupper og ferdige marihøner nå. På det første bildet en marihønepuppe. Larven fester seg til et blad, og etter en tid forvandles den til en puppe. Denne sitter fortsatt fast på bladet, og når tiden er inne kommer en marihøne krabbende ut. Den er uten prikker og må tørke vingene. Etter en tid blir skallet hardt og langsomt kommer prikkene fram.