Dette var verre enn en påskekrim. 
Jeg så noe som hang under en kjuke på et dødt tre. Den hang i ett bein, og jeg tenkte den kanskje hang fast i noe kliss. Den rørte seg ikke, så den var muligens død.
Neste dag kom jeg tilbake, marihøna hang der fortsatt, ingen tegn til liv. Da så jeg plutselig at det kom en liten brunsnegle i stor sneglefart inn fra venstre. Kanskje er marihøneskallet for hardt for den å trenge gjennom , så smartingen smøyg seg under marihøna, og klarte å vippe den opp og få tilgang til den mykere delen under.
Fra det andre bildet i serien under (der snegla kommer listende inn fra venstre), og til det siste triste bildet der det bare er noen bein igjen, gikk det en time og et kvarter.
Det var nok flere marihøner som ble klekket samtidig, og jeg lurer på hvorfor den ene ble hengende uten å komme seg løs, og endte sine dager som føde for en brunsnegle. Naturen er brutal. Det var derfor ekstra hyggelig å se en annen marihøne vandre oppover trestammen. 
Så vidt jeg kan se tilhører disse familien 16-prikket marihøne (Halyzia sedecimguttata).
Klikk på det første bildet og bla videre.

Det er siste helg i september. Det har vært mange duggmorgener de siste dagene, og det er alltid morsomt å fotografere duggbelagte insekter. De krabber fram når sola kommer for å bli kvitt nattens dugg. Ellers er det åpenbart tegetid, og i år har de lagt sin elsk på en hageplante som heter virginialeddblom (Physostegia virginiana). Planten er klassifisert som fremmedart, opprinnelig fra Nord-Amerika. Fremmed eller ei, den er umåtelig populær blant teger, sommerfugler, bier, maur, fluer og alt som kan krabbe og fly.
Så noen septemberbilder fra kolonihagen:

Korsedderkopp (Araneus diadematus) er det mange av her, i alle størrelser.  Mer info om korsedderkopper på Wikipedia.

Sommerfugl og teger i virginialeddblomen.

Restene av en marihønepuppe. Marihøna var ferdig utviklet og krabbet ut. 

Humla håper på snarlig tørk etter regnværet.

Denne edderkoppen er så liten at jeg bare så en prikk. Gjennom makrolinsa så jeg en søt liten edderkopp, og etter å ha konferert med fagfolk fikk jeg vite at det er en variant av agurkedderkoppen, nærmere bestemt en Oransjegrønnvever (Araniella displicata). Mer info på WIkipedia.

Grønnbreitege (Palomena prasina) ganske godt kamuflert mellom bladene på en storkenebbplante. Mer info.

Sikaden er nesten helt dekket av dugg. Morgenstemning 19.september 2024.
Det er utrolig mange forskjellige sikader, jeg kan ikke si hva denne heter. Se mer info om sikader og deres undergrupper her på Wikipedia.

I går arrangerte jeg en konkurranse i Etterstad kolonihager i forbindelse med Hagelarmfestivalen. Det var stor deltakelse, og to hadde full pott. Til alle dere andre: her er fasiten (ikke i samme rekkefølge som i går).
De aller fleste bildene i konkurransen var hentet fra denne bloggen, så bla litt rundt her, så finner du info om bildene.

Jeg kan ikke si annet enn at det er utrolig morsomt å finne et sjeldent insekt. Jeg krabber jo rundt og leter etter insekter hele sommeren, noen av dem tar jeg bilde av, og så begynner jeg å lete for å finne ut hva insektet heter. Noen ganger finner jeg det lett, andre ganger ikke. Jeg tok bilde av en tege som jeg ikke fant i den store danske tegeboka, og heller ingen andre steder. For å gjøre historien kort: en insektforsker fra NTNU, Frode Ødegaard, tok turen til kolonihagen, tok med tegen til Trondheim, sjekket den på alle kanter og bauger, inkl. DNA, og kunne deretter bekrefte at den heter Deraeocoris ruber.  Den ble sist registrert i Norge i 1925, altså snart hundre år siden. I artsdatabasen står den oppført som kritisk truet (CR), altså antatt utdødd. Men det var den altså ikke!