Vi har små maur som lever under steinhellene i hagen. Hver kveld og  natt bærer de opp jord, sannsynligvis rydder de og vil ha større plass der nede.

Så en dag så jeg en stor ansamling av maur som hadde angrepet en stor maur. Den store mauren jobbet iherdig for å komme løs, men antallet småmaur bare økte på, de dro og beit. Etter en stund ble bevegelsene til den store mauren langsommere og færre, og jeg tror den ble drept av alle de små. Til slutt dro de den ned inn under noen blader, og kanskje tok de den med seg ned i maurtua under hellene?

Juni er måneden for produksjon og destruksjon.

Det er tydeligvis ikke så farlig om den man parrer seg med ikke ser ut som en selv når lysten melder seg. Jeg ser mange forskjellige arter av marihøner som hopper på hverandre. Blir det da en ny art, eller er hvordan er det der? Sannelig om jeg vet, kanskje jeg finner noe info om det i marihøneboka jeg kjøpte i fjor? 

Uansett, som resultat av av parringer blant marihønene produseres det egg. Det å være egg er veldig farefullt. En dag jeg så en marihøne ligge oppå en klase med egg, trodde jeg det var marimor som passet på sine små. Men nei, slik var det ikke. Det var en sulten marihøne som fant en skikkelig lekkerbisken. Hen spiste egg og koste seg, og dagen etter var alle eggene oppspist. Det smakte vel bedre enn de kjedelige lusene, kanskje? Ja, marihøna er et rovdyr, det er herved bevist. 

På en av parsellene i kolonihagen ble det oppdaget stor trafikk opp og ned i et jernrør. Det viste seg at kjøttmeisen hadde lagt fire egg der, og da de ble klekket fløy foreldrene til og fra med mat og avfall. Hvordan de kom seg ned og opp av det smale røret er uforståelig, men de to siste bildene viser hvordan kjøttmeisen slipper seg ned, og etterpå drar seg opp med vingene.

Det hører med til historien at det ikke gikk så bra med de fire fugleungene. I løpet av foringstiden var det både sol og kraftig regn, men kanskje var det slik at foreldrene plukket ut den sterkeste, og at det bare var den som fikk mat? Det lå igjen fire skraptynne døde fugleunger i røret, og bare én hadde kommet seg ut i det fri. Kanskje var det bare den som ble foret opp.

Agurkedderkopp, Araniella cucurbitina. En veldig liten edderkopp, her på tur på et blad. Hvis jeg ikke tar helt feil er dette en hann, det ser man på "boksehanskene".  

Les mer om den på Wikipedia, der framgår det at agurkedderkoppen kan forveksles med en annen art men jeg holder likevel en knapp på at det er en agurkedderkopp.

En kaprifol prøver å springe ut, men overmakten er stor. Som en invasjon å regne, egentlig. 

Inni en slags kokong på undersiden av et blad som var litt innrullet, lå det en skapning. Det var ikke min mening å forstyrre den, men jeg gjorde nok det da jeg rullet opp bladet for å se hva som var inni. Dermed kom denne skapningen krabbende ut, antakelig litt for tidlig for den, men den hadde ikke noe problem med å ta seg fram. Den var bitteliten. Det ene bildet her viser den der den går på en klesklype av tre, med jernfjær. Da ser du hvor liten den er. Ingen av bildene er sylskarpe, det var vanskelig å fokusere på noe så smått, samtidig som den løp avgårde.

Det er en tege av ett eller annet slag, det ser man på den kraftige sugesnabelen på det siste av de tre bildene.

Tegene hører til ordenen nebbmunner.  Wikipedia om nebbmunner