Kolonihagelivet er fullt av opplevelser. I løpet av frokosten i dag så jeg en diger svart bille spise en snegle (tror jeg), jeg så snegler med og uten hus kravle rundt i morgenduggen, jeg så en flue som hang i edderkoppens nett klar for spising, hørte og så en skjære og en trost kranglet, og så hvordan tulipanene foldet seg ut da solstråene kom. Den sneglespisende billen var så rask i fotlaget at jeg ikke rakk å få tatt noe brukbart bilde av den, med maten i munnen (og mengden mat tilsvarte omtrent halvparten av billens kropp) løp den raskt fra skjul til skjul før den satt seg delvis under en barksekk og gumlet i vei. Jeg antar det var en løpebille, ut fra hva jeg har funnet på nettet. Fant også en tegning som viser en løpebillen som spiser snegle-egg. Her er en tegningen av løpebillen. Men så til den stakkars flua som hang der til mørning. Hvorfor spiser ikke edderkoppen opp byttet sitt med en gang? Ble den for mett? Ville den mørne kjøttet? Tørke det? Eller smakte det rett og slett ikke noe godt? Eller ble edderkoppen spist opp av noen andre før den rakk å spise opp flua? Comments are closed.
|
Hage og sånt ...
Dette er en hageblogg fra en kolonihage som i 2008 var 100 år gammel. Her lever vi på vår lille parsell og iakttar dens store begivenheter. Ser vekster spire og gro, vokse og gi avling. Ser det nære samspillet i naturen. Ser at de små ting er uendelig viktig. Archives
August 2024
Categories |