Jeg er veldig fascinert av teger. Denne tegen (og mange andre) ser meg med en gang jeg kommer, og snur bakenden til. Jeg forsøker forsiktig å liste kameraet rundt på den andre siden, men de snur seg uansett. Denne var så fin i fargene at jeg syntes det var helt greit at den ikke ville se min vei. Her sitter den på en lavendelblomst.
For å få hele tegen skarp har jeg satt sammen 13 bilder.
Dette er en rødrandtege, på latin heter den Corizus hyoscyami. Ifølge Artsdatabanken er den vanlig, og observert fra Trøndelag og sørover.

Denne sommeren var det ikke noe problem å få pollinert squashplantene. Blomsterfluer, humler, bier, biller og alskens små kryp koste seg verre der.

Marihøna har fullstendig forvandling, først egg, deretter blir den larve, så blir den puppe, og til slutt krabber den ut som marihøne. Når den krabber ut har den ingen prikker på skallet, de kommer etter en stund.
Jeg har sett mange larver, og mange pupper, og én gang så jeg en marihøne rett etter at den hadde krabbet ut, men da fikk jeg ikke tatt bilde. Jeg har sittet klar i mange timer mange somre, og endelig endelig 1.juli fikk jeg se en marihøne komme krabbende ut av puppen. Den rotet seg litt inn i noe spindelvev, men kom seg etter hvert videre, først litt rundt omkring på det bladet der puppen var festet, lusene var nok litt plagsomme, de krabbet rundt på skallet, den viftet for å få dem vekk. Lusene visste nok ikke at de senere kunne bli spist av den.  Her en liten bildekavalkade. På det første bildet er den i ferd med å krabbe ut av puppen. På det siste bildet ser du det tomme puppeskallet oppå bladet, og marihøna som titter opp etter å ha vandret seg en tur nedi bladet.
Klikk på det første bildet og bla deg framover.

Klikk og bla deg framover. På det tredje bildet ser du at mauren har skikkelige pigger på bakkroppen. Jeg tror dette er en eitermaur.
Her er Artsdatabankens side om maur.
Artikkel om en ny bok:  Maur i Norge.

Vanligvis legger jeg bare ut bilder fra kolonihagen her. Men i dag må jeg legge ut bilder av en bitteliten larve som havnet oppi blåbærkurven på tur i Østmarka i går. Den var veldig søt, hadde artig ganglag, og sterke muskler.
På bakkroppen var det to par tykke ben. Den kunne stå med disse fire beina plantet på et blåbær eller hvorsomhelst, og så strekke forkroppen langt forbi tyngdelovens begrensninger, uten å tippe forover. På forkroppen hadde den tre sett med bein, ikke så tjukke som de på bakkroppen.
På det første bildet sitter den på et blåbær, eller rettere sagt, den er på vei framover. Når den gikk strakk den seg så langt den kunne, og dro bakkroppen inntil, da så den ut som på dette bildet:

Vi fisket den forsiktig opp av blåbærfangsten og plasserte den på en blåbærbusk. Se hvor fint den glir inn i fargene til blåbærbusken. Og her er den på jakt etter et nytt blad å gå til, den holder seg fast med bakbeina, og kikker rundt seg. På bildet vasker seg på nesa med de små forbeina, en renslig liten larve.