Når man ser gjennom makrolinsa oppdager man mye som ikke kan sees med det blotte øyet. Jeg har en supermakrolinse som forstørrer opptil fem ganger. Her er et bilde jeg tok med den forleden dag.Jeg  skal vente en dag med å røpe hva jeg tok bilde av.

Ok, jeg skal røpe det. Grønne lus skifter ham når de vokser. På en plante med en del bittesmå grønne lus fant jeg noe som så ut som hvite rusk i potta. Ved å bruke supermakroen så jeg dette, og det er altså ham som en lus har vokst ut av. Jeg fikk assosiasjon til en skiløper i arktis, og da jeg la bildet på facebook fikk jeg mange andre gode forslag, blant annet Michael Jackson i moonwalk. Men altså: det er utflyttet lusehud, veldig forstørret.

 Denne satt på baksiden av et blad. Rikket seg ikke. Var den død? Eller forstenet av skrekk fordi jeg kom med makrolinsa?

Jeg sendte bildet til "Spør en biolog" og fikk til svar at det var en bladlus. Ikke så eksotisk, med andre ord.

Bildet er tatt om kvelden. Jeg tror den planlegger å springe ut i morgen tidlig, hvis det ikke øsregner, slik det har gjort i dag. Når jeg ser at den begynner å løfte seg, vet jeg at det nærmer seg tiden for å rette seg helt opp og hive skallet. Så det betyr at jeg må stå opp tidlig i morgen….

Se den fine røde streken på huset.  Og alle de flotte sjatteringene. Lurer på om alle hus er forskjellig?

Artig å se hvordan den vugger fra side til side når det beveger seg, det går ikke så sakte egentlig.

Kuldegrader i natt, to små varmegrader i morges.

Tulipanene venter på varmen…

jeg og……

Klikk på bildet for å se det i stor versjon.

Det er en stor begivenhet å se valmuer springe ut. Når tiden er moden, gjør de seg klar, retter seg opp og venter på at en ny dag skal gry. Og så når solen gir nok lys begynner arbeidet med å komme seg ut av “skallet”. Hatten poffes av, valmuen folder seg ut, litt skrukket i starten, men etter ganske kort tid er den glatt og fin som silke.

Kolonihagelivet er fullt av opplevelser. I løpet av frokosten i dag så jeg en diger svart bille spise en snegle (tror jeg), jeg så snegler med og uten hus kravle rundt i morgenduggen, jeg så en flue som hang i edderkoppens nett klar for spising, hørte og så en skjære og en trost kranglet, og så hvordan tulipanene foldet seg ut da solstråene kom.
Den sneglespisende billen var så rask i fotlaget at jeg ikke rakk å få tatt noe brukbart bilde av den, med maten i munnen (og mengden mat tilsvarte omtrent halvparten av billens kropp) løp den raskt fra skjul til skjul før den satt seg delvis under en barksekk og gumlet i vei. Jeg antar det var en løpebille, ut fra hva jeg har funnet på nettet. Fant også en tegning som viser en løpebillen som spiser snegle-egg. Her er en tegningen av løpebillen.

Men så til den stakkars flua som hang der til mørning. Hvorfor spiser ikke edderkoppen opp byttet sitt med en gang? Ble den for mett? Ville den mørne kjøttet? Tørke det? Eller smakte det rett og slett ikke noe godt? Eller ble edderkoppen spist opp av noen andre før den rakk å spise opp flua?