Det var et pussig syn å se en flue som hoppet rundt. Jeg skjønte ikke hvorfor den hoppet i stedet for å fly. Den var flink til å hoppe, hoppet både høyt og langt. Da jeg sjekket gjennom kameraet så jeg årsaken, den stakkars flua hadde fått revet av den ene vingen. Den så pigg ut, men kan vel umulig klare å leve lenge uten å kunne fly. 

Den femte juli så jeg nyklekkede teger på en avblomstret akeleie (se tidligere post her). Jeg har fulgt med dem hver dag siden, og lurte på hvor lenge de skulle sitte der før de "flyttet hjemmefra". Like etter klekking spiser de rester fra egget de lå i, og tømmer de ubefruktede eggene for mat. Slik er det også i marihønenes verden, mor legger et par egg som barna kan spise når de er klekket. Først etter omtrent ti dager startet de små tegebarna sitt første hamskifte. Det var spennende å følge med på. De er jo så små, så det er ikke mulig å se det uten stor forstørrelse. Jeg har et bra makro-objektiv og kan zoome inn når jeg sjekker bildet i søkeren. I går så jeg en tege som var veldig urolig, den hadde ikke skiftet ham ennå, så jeg fulgte ekstra nøye med på den. Og så begynte skallet sakte sakte å sprekke opp, først en stripe langs ryggen, så en stripe tvers over nakken. Deretter åpnet ryggstripa seg og fronten (eller"ansiktsskallet") sprakk opp. Utrolig spennende å følge med på. Etter litt kom hele hodet fri, de knallrøde øynene var tydelige og den jobbet iherdig for å komme seg ut. Det tok litt tid, men så omsider kunne den krabbe ut. Skallet rundt bakkroppen ble liggende igjen, og en rosa, veldig utsatt og myk tege var fri. Det tok ikke så lang tid før fargen ble mørkere, og til slutt hadde det ytterste blitt hardt skall. Den var skikkelig hårete, og veldig søt. Så vidt jeg vet har tegene 4-5 hamskifter før de blir voksne. Dette jeg så var det første skiftet.
De fleste andre små tegenymfene har allerede skfitet ham, og er mørkere og hårete.
Dette er nymfen av en bærtege (også kalt bærfis), det latinske navnet er Dolycoris baccarum. Her er link til en norsk artikkel på Wikipedia. Engelsk artikkel.

Jeg la ut en video på Youtube, klikk her.  

Klikk for å se bildene nedenfor for å se dem  i større versjon.

Var oppe før fem i morges (!) for å få tatt bilder mens det ennå var vindstille :-)

Jeg tror tegene er sosiale dyr. På to grener av en og samme akeleieplante var det tre forskjellige tege-arter. Tre voksne rødrandteger (Corizus hyoscyami), hvorav to kopulerte i (høljende regnvær), omtrent 10-20 nyklekkede kantteger (vet ikke hvilken type før de er litt større, de tilhører familien Pentatomidae) (se forrige post), og her på dette bildet myldrer det med nyklekkede syrekantteger (Coreus marginatus). De satt spredt på denne og en annen blomst så de var nok klekket for noen dager siden. 

På en avblomstret akeleie har massevis av små tegebabyer blitt klekket. Det ser ut som det fortsatt er noen egg igjen å klekke.  I likhet med nyklekkede marihøner holder de seg tett sammen rett etter at de er klekket. Jeg tror det er fordi de spiser næring fra egget de kom ut fra. Jeg vet ikke hvilket tege dette er, bortsett fra at det er en bredtege. Kanskje det blir grønne teger? Det vil tiden vise, hvis de da ikke flytter hjemmefra med en gang. Jeg skal følge med!

Disse to tegene er ofte å se sammen, til tross for at det er to forskjellige teger med veldig forskjellig størrelse. Den største med de flotte gule stripene heter Miris striatus. Den lille som har litt hårete rygg heter Atractotomus mali,  de to satt på hver sin side av blomsten. Jeg vet ikke hvorfor de er gode kamerater, men leste det i  boka Danske blomstertæger. Den flotte med de gule stripene har faktisk striper også når den er nymfe, men da ser den ut som en maur med tverrstriper.

En nebbmunn på tur i den store verden:

Det har vært noen veldig varme maidager, og i dag (2.juni) så jeg at maurene sloss om det søte som peonene skiller ut før de åpner seg.

Den som fikk de første solstrålene i dag fant ut at tiden var inne for å springe ut (villvalmue).

Katten lusker rundt, blåmeisen venter tålmodig til den er borte, så suser den inn i kassa med mat til de små. Begge foreldrene bytter på å finne mat og fore ungene.
En blåmeis kan ha 8-12 egg, og noen ganger to kull i sesongen. Det blir spennende å følge med når de små skal ut og fly.

Klikk for å åpne og bla i bildene

På en plastpresenning lå det noe rart. Presenningen skulle ryddes bort, så dette rare måtte fjernes. Det var to gule "baller" festet med noe som kanskje var spindelvev.  Den ene ble åpnet og noe som lignet en liten gul pille lå inni.  Ved stor forstørrelse var det tydelig at dette var egg. Men fra edderkopp? Ingen edderkopp-mor var å se.
​Eggene er nå festet til et blad på en storkenebbplante, så får jeg håpe de overlever, og klekkes etter en tid.

En bladveps (Tenthredinidae) sitter og venter på at sola skal tørke opp morgenduggen så den får begynt dagens arbeid. 
​Bladvepsen stikker ikke, i motsetning til den vepsen vi vifter frenetisk unna. Denne bladvepsen ser ut som en litt mørk flue med en litt spesiell kroppsfarge, men den er ganske lett å skille fra vanlig stikkveps som har todelt kropp. Den finnes mange forskjellige bladveps, den på bildet tror jeg heter Blennocampinae på latin, vet ikke om den har et norsk navn. 
Jeg fant en video på nettet, der står det at den heter Gul rosebladveps Arge ochropus (Argidae), så jeg er sannelig ikke helt sikker nå.
Bildet over er satt sammen av 9 bilder. Olympus OM-D EM-1 mk2, 60mm makro, Zerene stacker.
#Tenthredinidae #Blennocampinae #bladveps #planteveps #Argidae #morgendugg

Nabo Anna tilkalte meg for å se på noen rare små biller. Det var mengder av den på en kongslysplante. Den er bitteliten, så det er ikke mulig å se detaljer med det blotte øyet.
Den har en enorm snute, og er naturlig nok i snutebillefamilien. Jeg er ikke hundre prosent sikker på arten, men tror det er en Cionus scrophulariae (Figwort Weevil). Veldig søt!

Jeg så en bie som hang under en blomst. Det var litt merkelig, så jeg tok fram makroen. Da så jeg at det satt en flue på ryggen av bien. Først trodde jeg bia var død og av en eller annen grunn hang der oppunder blomsten, og at flua spiste på den.  For se på den svære magen til flua!
Så oppdaget jeg at det så ut som flua blåste bobler. Bobla kom og forsvant, kom og forsvant. Merkelig.
Hvordan bia hang fast i toppen så jeg ikke, og den rørte seg ikke (annet enn vaiing i vinden).
Da jeg så nøye på bildet oppdaget jeg tre ting: øverst inni blomsten sitter en edderkopp (antakelig en kameleonedderkopp), den har drept bien og sitter og spiser. Hva flua gjør der på ryggen vet jeg ikke, men jeg googlet på flue og bobler og fant ut at den ikke blåser bobler, den har nemlig ikke lunger, men at det er noe enzymregulerende, mulig noe med fordøyelsen å gjøre.
Så bildet viser altså en hvit edderkopp (ihvertfall beina på den), en død bie, og en flue som driver fordøyelsesregulerende aktivitet.

En liten larve spiste på et blad i et vodlsomt tempo. Jeg tror kanskje det er en larve som blir en nattfly når den blir stor.  Noctuidae heter nattflyfamilien på latin.
Jeg klarte ikke fokusere ordentlig hele tiden, den beveget seg alt for fort for meg (manuelt fokus).

I to dager har jeg sett på en glupsk edderkopp som etter å ha sittet på lur har kastet seg over en blomsterflue som intetanende landet på en margeritt. Edderkoppen tar tak med klørne, biter seg fast, spruter inn en drepende veske, og har mange timers spising foran seg. Jeg har fått meg fortalt at når den sprøyter inn væske går den stakkars blomsterflua i oppløsning innvendig, og edderkoppen kan slurpe i seg næringen.
Når det ble litt tomt løftet den bare flua opp, snudde den i en annen vinkel og spiste videre.  Neste dag skjedde det samme igjen. Ny jakt, ny blomsterflue. Hvordan klarte edderkoppen å fordøye en hel flue, og så attpåtil ta en ny dagen etter? For jeg er temmelig sikker på at det var den samme edderkoppen. Sjekket i morges,  men da så jeg den ikke. Den var vel mett.

Misumena vatia  er det latinske navnet på denne krabbe-edderkoppen (slekten Thomisidae). Den kalles også en kameleonedderkopp fordi den skifter farge etter hvor den befinner seg. Her, på en margeritt, går den nesten i ett med blomstens blader. Den sitter helt stille inntil et byttedyr, her en blomsterflue, kommer. Da er det drepe- og spisetid!

Jeg har sett den tidligere år også, men vet ikke hva det er/blir.  Den på bildet sitter på bladet av en hvitløksplante. Størrelsen er noe under en centimeter. Når jeg zoomet skikkelig inn så det ut som det var en bevegelse inni der, som om noe pulserte.
​Nå skal jeg følge med hver dag, og se om jeg kan følge utvikling, og kanskje også når den forvandles til noe annet. Jeg har fått tips om at det kanskje er puppen til en blomsterflue. Det blir det spennende å følge med på.

Vingene var skikkelig slitt, men den så pigg ut. Flagret litt hit og dit. Jeg så flere, men ikke en stor sverm, slik det har vært skrevet litt om i avisene de siste dagene. Ifølge Aftenposten holder den til i Nord-Afrika eller sør i Europa og migrerer opp til Norden om sommeren, oftest i juli. I år har den blitt observert i store svermer, akkurat det er  uvanlig. 
Her på visitt i Etterstad kolonihage, Oslo.
Link til en artikkel i Aftenposten 19. juni 2019.